Edgar den 14.

Edgar har rukket å bli 14 måneder gammel (Når noen spør pleier jeg å si rett over 1 år, for det er litt krøkkete med alle disse månendene, når man tross alt har blitt sitt første år, og hvor lang tid omtaler man et barns alder i måneder, egentlig?). Og det er på tide med en liten statusoppdatering. Om ikke annet er det gøy å ha for oss, for Noen™ somlet seg visst aldri til å fylle ut "Boken om Meg", langt mindre kjøpe den. Iallefall...

Ordforråd

Edgar har blitt flink til å prate i det siste, og ikke minst herme etter de ordene vi sier, men hadde nok trengt en liten ordbok til tider. Ikke alt han sier er like lett å skjønne. Men det er ca 15-20 ord som går igjen, som både vi (og antatt!) han skjønner betydningen av, blant annet; selv om den fonetiske uttalen ikke nødvendigvis er ordrett slik den er beskrevet nedenunder:

Hei: Gjerne sagt med verdens blideste smil sånn ca klokka 3 om natta.
Mamma: Personer med pupper, som oftest mamma
Pappa: Som oftest pappa
Lys: Mens man peker henført i taket og har stjerner i øynenen.
Bæ: Brukes hovedsaklig om sau. Slengere kan forekomme
Tiger: Som oftest tiger, også innbefattet kosetigeren.
Pupp: Akkompagnert av heftig dragning i halsutringningen på kjolen til mor
Nei: Universalsord. Tydelig preget av omgivelsenes ytringer.
Nei-Nei: Alt Edgar ikke får lov til å ta i. Kommer gjerne etter at man har tatt en liten kunstpause, sett på mor og far med et fandenivoldsk smil før man kaster seg over fjernkontroller, kaffekopper, kjøkkenskuffer, mac-ladere....listen er dessverre uutømmelig, for begge parter.
Ball: Runde ting som spretter
Sykkel: Kjøretøy på to hjul, inkludert motorsykkel
Bil: Kjøretøy på fire hjul. Bortsett fra:
Traktor: store kjøretøy på fire hjul
Buss: Store kjøretøy på fler enn fire hjul, også inkludert buss (og lastebil).
Eple: Gjerne av typen Granny Smith
Nam-Nam: Nor noe er godt, gjerne epler.
Godt-godt: Når noe er ekstra nam og godt
Tiss og bæsj: Gutten tar etter sin mor, og det viktigste i vokabulæret er på plass!




Fysikk

Det er lenge siden vi har målt og veid, men han fyller fremdeles seg selv både på langs og på tvers. Er ikke større enn selv selv. Sist gang vi var på helsestasjonen var han rett i underkant av ni kilo og 73 centimeter. Vi skal på kontroll igjen neste uke, kan jo håpe på at det er rett i overkant av ni kilo nå og en eller to centimeter til? Av klær brukes alt fra 62-80; at babyklær varierer i størrelse er en underdrivelse. Aller best passer nok hovedsaklig str. 74.

Foreløpig tannstatus er  2.1 tann (alle plassert i underkjeven), og den siste har akkurat brutt gjennom, men det er tydelig at det er flere på vei, da pekefingeren omtrent er hudløs grunnet hyppig innføring i ganepartiet.

Langt i nakken og kort på toppen (men ikke håkki!) type mellomblondt er sveisen for tiden, men det er tydelig at mye skjer også her.

Utseende per 28.06.16

Ferdigheter

Det har gått (!) noen uker siden Edgar tok sine første, spede skritt, og nå har han virkelig blitt en racer til å gå. Det er mere gåing enn krabbing for tiden, han går kun ned i knestående når det virkelig er noe som det haster å komme seg til (en skjødesløst plassert mobiltelefon f.eks) eller over dørstokker. Det er også sjeldnere og sjeldnere han deiser ned og mister balansen, iallefall ikke når han ikke kaster seg mot noe. Jeg tror sele er på innkjøpslista, for all denne energien er ikke noe mor tror hun klarer å innbefatte seg med på lang sikt (og verre skal det vel bli).

Vi øver på å spise selv, det går sånn passe, og det er slettes ikke alle slags som får lov til å spises selv, bill mrk. liker ikke matsøl. Skje og gaffel er dermed ikke blitt bestevenner helt enda. Pinsettgrepet er ellers perfeksjonert, noe brystvortene mine har fått lide under, spesielt når far ikke har vært påpasselig med å klippe neglene (mor er redd for å klippe av fingeren...)

"Kan mamma få kos" honoreres stort sett med en kos eller tre, og hvis mamma og pappa koser uten Edgar, er det en liten pil som kommer og drar i skjrøtekanten for å få være med opp og få familiekos. "Hvor stor er Edgar, sååå stor" sjekkes stadig at fremdeles sitter i, og akkompagneres gjerne av et klapp. Å vinke når vi sier hadet funker som oftest med litt mild overbevisning...


Favoritter

Prøve å få tak i alle forbudte ting fra "nei-nei-hjørnet"; klatre inn i dusjen og forsøke å komme til i sluket, slamre med dører og aller helst stenge noen ute, se på LittleBabyBum på youtube, gå hvileløst frem og tilbake på stuegulvet, se seg selv i speilet, våkne mange ganger om natta, trykke på alle knappene til leketraktoren og rocke vilt og hemningsløst til musikken; dra av seg bleia og tisse når man ikke har bleie på, smile til fremmede og få seg nye venner.

Edgar er stort sett altetende, dog i begrensede mengder. Av ting som kan betraktes som yndlingsretter/gjengangere kan følgende nevnes:

Brød uten pålegg, sorte oliven, eple, banan, pølse, havegrøt, pannekake, vafler,  mac&cheese, eplejuice og morsmelk.

Fra hytte til hytte

For noen er det drømmen å vandre med ryggsekk i fjellheimen i dagevis, med turistforeningens nøkkel i lomma. Det er forsåvidt en av mine drømmer også, men en av de jeg klokelig nok lar forbli en drøm - jeg kjenner mine egne begrensninger. Å kjøre til hyttedøra er mer min stil. Men først: Nok en dag i Jotunheimen:

Og sannelig min hatt så var det like fint der oppe denne dagen også. Det var ellers mye likt fra dagen i forveien, vi kjørte over valdresflya og jeg tror jeg klarte å spotte avkjørselen til en hytte jeg var på for henholdsvis 11 og 7 år siden, før vi stoppet og gikk en liten tur. Mot Sikkilsdalen, som visstnok er kongeparets residens når de er i Jotunheimen. Og det er egentlig det eneste jeg vet om det området.

Vi hadde barfotsko og det var bløtt, og mine krumspring for å unngå et litt vått område skulle vise seg å føre meg ut i enda mer myrlendt terreng, så når det rant ut av skoa var det på tide å snu. På den positive siden: De er jo laget av mesh så ikke bare tar de fort inn vann, men de tørker fort og. Og det var jo egentlig på tide med en pust og rast i bakken uansett.

Her gjør Edgar og LC øvelser. Trim for (for)eldre. Og deres barn.

Etter vi hadde spist hver vår medbrakte baguette med ost og skinke fra Spar på Beitostølen, minus det som Edgar kasta i bakken var vi igjen fulle av energi. Og tok fatt på neste tur, ned gjennom Leirungsdalen denne gang. Ikke uten å beundre utsikten først, selvsagt.

Fint der og!

Dagen etter dro vi tilbake til Sjusjøen, for vi skulle nemlig få besøk fra Amerika. En Texaner i eksil i Stockholm, og hennes svenske make, som vi ble kjent med da vi alle sammen bodde i San Francisco. De fikk nemlig beskjed om å hente bryllupsgaven sin ved personlig oppmøte på hytta, men det var for tre år siden, så det var på tide. Skjønt, det var nesten så de ikke kom denne gangen også, for SAS (eller Sassholes, som de også ble benevnt som) hadde visst ikke vist seg fra sin mest kundevennlige side. Men heldigvis kom de, og rømmegrøt fikk de.

Det er jo ikke så veldig mye mer som sier norsk enn rømmegrøt, spekemat og rød saft, oppe i den norske fjellheimen. De hadde aldri smakt det, men påstod de likte det, og den store kjelen ble nesten tom, så jeg tror de snakket sant!

Barnløse som de er gikk de tidlig til sengs, mens vi satt oppe med en sønn som ikke var så gira på det med soving. 

Men: Edgar klinket til og sov helt til halv ti! Dessverre sov jo ikke jeg like mye men 3.5 timer søvn er jo ikke det verste vi kunne oppnådd. Og sola skinte så etter en norsk frokost måtte vi jo vise frem det beste av hva Sjusjøen kan by på.

Tilbake igjen på hytta ble det tradisjonen tro vafler med utsikt, pizza, brettspill og rødvin. Og masse konversasjon på engelsk, som jeg har savnet masse!

Søndag var det uigjenkallelig over, og det var egentlig litt godt. For vi har ikke vært helt friske noen av oss, det har vært både snørr, feber, hoste og tannfrembrudd de siste dagene. Så det er deilig å være hjemme igjen også. Ferie en uke til, men egentlig ingen planer, bare Edgar og mamma-dager. Nesten som å være i permisjon igjen :)

Norge - ditt nærmeste ferieland

Vi hadde ikke mer enn såvidt stukket snuten innnfor døra hjemme før vi var avgårde igjen. Med hurtigprogram-vaskede klær i bagasjen og en ny FitBit rundt håndleddet - Norgesferie denne gang!

Første stopp var vårt paradis 970 meter over hverdagen.

Hovedanledningen var 30 års-dag, og vi feiret med stor stil og en Edgar i storslag. Men når festivitasen var unnagjort ble det tid til det som er viktig her i livet; å gå tur i guds frie natur. Trodde aldri jeg skulle innrømme at jeg faktisk får energi av det, da jeg egentlig mer er en storbyens kvinne, men det er faktisk sant. Få steder jeg slapper så godt av og får ny giv sånn som på hytta. Vi gikk runden rundt Sjusjøvannet i strålende solskinn og koste oss. 

Senere på kvelden skulle mor ut å gå en liten tur alene, mend LC passet hus og barn, sånn at hun oppnådde 25 000 skritt på Fitbiten, det var bare en kort tur opp på Storåsen og tilbake så skulle målet være nådd med god margin.

Og opp kom vi lett som ingenting, men da vi skulle hjem derimot så var visst ikke ruta like enkel å finne, og brått endte vi opp på et helt annet sted enn antatt og hjemveien ble tre-fire ganger så lang. Jaja, aldri så galt at det ikke var godt for noe; det ble iallefall noen flere skritt på FitBiten og heldigvis klarte jeg å finne veien hjem alikevel. Må visst lytte litt mer til erfarne fjellfolk og ikke legge ut på tur alene med det første...

Beitostølen var neste stopp på Norgesturnéen; og vi hadde booket leilighet med det velklingende navnet Hyggeli:

Og navnet skjemmer ingen; det er absolutt trivelig her. Selv om det var dårlig vær i går så var det trivelig inne med "noe rødt i glasset" (som forøvrig er en av de mindre heldige formuleringene man kan ha). 

Familiens to med xy-kromosomer er dessverre litt forkjøla så natta var av det strevsomme slaget. Minstemann ville ikke sove noe særlig,  hvilket jo ikke er noe ukjent fenomen for oss. Men drøye to timer er heldigvis ikke så vanlig her, og nytt bunnivå for søvn ble skrapet i natt Fikk først sove mer enn fem minutter i strekk utpå morrakvisten.

Så det var litt slow-motion-bevegelser før vi kom oss opp og ut i formiddag, men sola strålte  og jeg påstod jo litt tidligere at jeg fikk energi av å gå tur, så vi måtte jo bare kjøre på, bokstavelig talt:  Over Valdresflya til Gjendesheim. Og det finnes ikke særlig vakrere omgivelser enn i Jotunheimen.

 Vi har begge gått Besseggen for noen år tilbake, mer enn jeg kan telle på to hender, men vi var litt dårlig planlagt for å kunne ta en sånn tur nå med en litt halvtufs Edgar i bæresele. Så vi gikk litt langs med Gjende i stedet, før vi spiste lunch på Gjendesheim. Og det var så nasjonalromantisk å sitte og spise rømmegrøt med utsikt over Gjende og fjellene rundt at jeg nesten hørte Grieg i bakgrunnen og fikk lange lyse fletter og bunad på med en gang.

Gjendebåten til Memurubu var neste post på programmet. Det var sol og fint og vi stod/satt ute på dekk mens båten Gjende duret i vei.

Vi hadde ikke så store planer etter avstigning heller, så vi gikk litt hit og dit og tok bilder her og der. Det var nesten som å gå rundt i et postkort, så fint var det der.

Det gikk bare en båt tilbake så risikoaverse meg var litt redd for å komme for seint til den, så vi var tilbake på kaia med god margin...såpass god margin at vi gikk en liten tur til. Og tok en liten pust i bakken ved det som Hellbillies nok hadde omtalt som ei krasafaren steinbu. Her prøvde vi å benytte anledningen til å ta noen idylliske ammebilder, sånne som viser det tette bånd mellom en mor og sitt diende barn.  Det kan vel mest betegnes som medium vellykket:

For Edgar evner å ligge stille i ca to sekunder mens han får pupp, og det er ikke lett å prøve å både være diskret, elegant samt å holde styr på en toddler som vil gjøre yoga-øvelser under ammestunden. Det ble litt latter og gøy ut av det da, i det minste!

...og vi hadde det idyllisk og koselig også!

Og sånn helt på tampen, før vi tok ferja tilbake, måtte jeg bare dele et bilde av min favoritt fotturist i Jotunheimen.

River deep, mountain high.

Onsdag og siste dag i Edinburgh - og under over alle under - det regnet ikke! Så da ble det Arthur's seat take II. I bæresele denne gang. Og Edgar sovna som en stein på veien.

Litt frem og tilbake om vi skulle gå helt opp på toppen, for den ruta vi først fant var ganske bratt og så ikke spesielt kjekk ut å gå ned, men vi tok sjansen, og glad for det, for det var fin utsikt der oppe. 

Vi ville ikke tilbringe for lang tid på toppen, for det så litt utrygt ut værmessig, samt at minstemann begynte å gnure seg litt opp, så vi fikk beundret utsikten, takk de obligatoriske "vi var her" -bildene (forresten helt uhørt at jeg ikke tok en eneste selfie, det pleier å være mitt varemerke uansett hvor jeg er).  Vi fikk tatt bilde av oss sammen da, det er (nesten) enda bedre.

Kremen av norske ungdom  voksne. Og barn!

 Vi fant heldigvis en litt bedre sti ned igjen, så det var bare å legge i vei. Og det var fin utsikt på vei ned og også. Spesielt for meg, som gikk bakerst.

Vi brukte litt mer enn det google maps sa at vi kom til å gjøre, så det ble relativt seint før vi fikk spist lunch, inkludert et pit-stop på hotellet for LC og Edgar og bytte klær - man blir visst rimelig svett av å bære i bæresele i oppoverbakke. Men seint skulle vise seg å være godt, og absolutt ikke ris til egen bak - jeg spiste kanskje den aller beste risottoen jeg noensinne har smakt, med parmesan og trøffel. De kan virkelig sin pubmat her i Skottland!

Etter lunch hadde jeg fått bestemme hva vi skulle gjøre, og jeg kanaliserte all energi før vi gikk på elvevandring. 

LC hadde nemlig jogget der tidligere i uka, og jeg er jo livredd for å gå glipp av noe, så da han hadde fortalt om denne kanalen, som til og med gikk over en hovedvei i form av en bro, så måtte jo jeg se det med egne øyne. 

...og her er altså beviset. Hovedvei under, kanal over, imponert tilskuer i midten. Og for å dra en aldri så liten båtvits: What do you do with a sick boat? You take it to the doc! 

Vi hadde ellers en hyggelig tur og det var gledelig flatt i motsetning til dagens første ekspedisjon.

Selvfølgelig begynte det å regne da vi var ca. halvveis, det hadde jo vært naturstridig hvis ikke; så vi var rimelig våte da vi kom tilbake ( i all vår naivitet lå regnjakka på hotellet). Vi fikk skifta og gikk lang tur for å spise middag - og der fikk vi også svar på hvorfor vi hadde blitt nektet adgang på en  pub tidligere i uka: For å ha lov til å ha barn under fem år i lokalet måtte de ha stellebord. Og det var det tydeligvis flere som ikke hadde, men på tredje forsøk fikk vi oss børjer.

Og en bekymringsmelding til barnevernet:

Her får nemlig Edgar smake gin i flaska si for første gang! Neida. Det er bare vann i flaska, men en kuriositet er det jo, at de serverer vann på tomme spritflasker. Minner meg om den gangen jeg hadde eksamen i Helserett og en av de andre eksaminandene satt med en halvflaske vodka jeg antar det var vann i (skjønt, etter eksamensoppgavene å dømme hadde man trengt noe å styrke seg på).

Etter middag var jeg sliten i beinda, for vi hadde gått over 30 tusen skritt i dag, så det var bare å sette seg med beina høyt og krampenyte siste kveld på ferie. Torsdag og hjemreisedag kom dessverre alt for brått, og brått hadde vi tatt buss, fly, tog og trikk og kunne låse oss inn hjemme igjen. Og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig tur!

Tur og utur

Det var litt vel optimistisk å klare å holde bloggen oppdatert i real-time mens vi er på ferie. Men den som venter på noe godt og så videre...nå er vi nesten up to speed again!

Og vi snakker tirsdag. Dagen startet som så mange dager før, med en tur ut i et regntungt Skottland. Første etappe gikk ned Edinburghs hovedgate - The Royal Mile.

Det var som hovedgater flest, turistsjapper, restauranter, puber og masse folk. Med paraply, selv om det regner. Turister i Edinburgh er altså ikke smartere enn andre turister. Jeg mener fremdeles at man ikke bør ferdes utenfor sitt eget hus med paraply uten paraplysertifikat. Det er dog en annen historie.

Det var iallefall mye å se på langs den royale milen. Og vi kan jo ha en liten fakta-quiz over hva vi så i Edinburgh. Var det:

a) Storslåtte bygninger og flott arktitektur?

b) Bevis på at jula varer helt til påske og enda lenger?

c) Muligheter til å holde kontakt med omverdenen selv uten mobiltelefon?

d) En solbrent Nasse Nøff?

e) Gode råd til førstegangsforeldre?

f) Barnebarnet til Tornerose?

g) Eller aller de ovennenvnte?

Alle de som har gjettet alternativ g nå går videre til neste runde!

Vi gikk også videre da vi var kommet til enden av Royal Mile, for brått befant vi oss ved foten av Edinburghs høyeste fjell, Arthur's Seat. Visstnok ranket som #1 ting å se i Edinburgh på Tripadvisor. Jeg hadde også fått anbefalt den av sikre kilder, men visste ikke så veldig mye annet enn at det var et fjell som raget 251 m.o.h, og hvor det var fantastisk utsikt i klarvær. Vi tenkte at siden vi først var der, så kunne vi jo like gjerne bestige det. Hvilket kanskje ikke var den klokeste avgjørelsen vi har tatt i vår tid, all den tid vi hadde Edgar i barnevogn, det regna og vi egentlig både var sultne og tørste. Men vi la nå i vei da, og la byen bak oss.

Første del av ruta var fint og asfaltert, akkurat som turveier i Amerika, så dette lovet jo godt. Etter noen hundre meter lovet det litt mindre godt, for veien gikk over til å være grusvei. Etter noen hundre meter til ble det til en smal stil, og når vi hadde måttet løfte vogna over steiner et par tre ganger var det ikke mange lovnader igjen. Så vi viste oss som fjellvante nordmenn og vendte i tide. Det er tross alt ingen skam å snu. Og det var det andre som var enige med oss i også, en turgjenger som gikk bak oss fortalte oss nettopp at det var et klokt valg av oss. For det skulle visst bli verre, både føre- og værmessig. Det var likevel fine omgivelser da:

Heldigvis liker vi oss på puben også, og vi trivdes så godt på The Hanging Bat vi hadde vært på et par dager i forveien at vi bestemte oss for å ta lunch der. Vi må ha gjort inntrykk, for de kjente oss igjen (ellers så er det bare det at det ikke er så mange andre som drar med seg ettåringer på pub). Iallefall følte vi oss velkommen, så da var det ekstra stas! Nesten litt krisestemning det første kvarteret, fordi det var noe feil med tappekranene deres og vi skulle prøve å finne noe fra den ekstensive flaskemenyen...som var så stor at vi brukte så lang tid at vi ikke klarte å bestemme oss før tappetårnet var i orden igjen. Hell i uhell! For de har nemlig mye godt å velge i:

Så da ble det beer flight på oss. Jeg fikk æren av å bestemme, så da sa jeg til bartenderen at jeg likte 'weird beer',  så da ble det blant øl både med iskremsmak, coffee vanilla-smak og bringebærsmak.

LC stod for mye in-flight entertainment under beer-flight-lunchen, og Edgar koste seg også og prøvde å bli venner med de på nabobordet. Som vanlig ;)

Etter en veldig god lunch så burde jo humøret egentlig ha vært på topp, men LC kom med en kommentar som definitivt ble tolket i verste mening. Når jeg i tillegg klarte å skli på noen glatte heller og slå kneet mitt så det sang ble det ikke noe bedre (og dere kan jo bare gjette hvem som i all min kvinnelige logikk fikk skylden for mitt fall; det var jo fordi Noen™ gikk så fort at jeg seilte omkull i min streben etter å holde følge). Så de første minuttene på National Museum of Scotland var ikke tilbrakt i munterhet.  Men det går jo som det ofte går: etter noen minutter der alle forsøk fra LC på forsoning ble blankt avvist, jeg fikk krangle og være sint og komme med ukvemsord, bestemte jeg meg i all min nådighet for at alt kunne være blidt igjen. Og så ble det slik.

Og det er jo heller ikke så lett å være sint når man har en Edgar å holde i hånda:

De hadde en egen barneavdeling på museet, der Edgar fikk lov til å tusle litt rundt og leke med en kost.

Og ikke minst stappe små gummi/plastbiter i munnen, få de plukket ut igjen og gjenta.

Da at vi hadde tilbrakt et par timer på museum skulle vi egentlig på shopping og kjøpe noen bursdagsgaver. Det var fort unnagjort, for vi fant ikke noe å kjøpe. Men oisann, der var visst et av favorittmerkene til mor, Yumi,  på 70% salg så det ble visst en handlepose med hjem likevel. Bare så synd at jeg kun hadde én kjole igjen å kjøpe (lever på strengt kjolebudsjett om dagen).

Etter dette hadde det blitt ganske seint, så det var tid for middag - vi prøvde oss først på et vietnamesisk sted vi hadde vært innom tidligere - det var fullt da og det var fullt nå, så da fikk på på et sted som rett og slett het Burger og det var det de serverte også - det enkle er ofte det beste. Og resten av kvelden er egentlig historie.