På rett hylle

Vi har hatt noen esker fra IKEA stående en stund. Som skulle bli til nye skap og hyller bare de ble pappet ut. Men ting tar gjerne litt tid.  Så da er det jo bra de kan komme til nytte så lenge, og ikke bare brukes som klatrestativ for den minste skapningen i huset.

...men faktisk også som hyller. Helt uten montering! Eat your heart out, IKEA!

Men det er likevel på sin plass å hylle LC litt, for han visste nemlig hvor skapet skulle stå, og har sørget at den ene esken på mirakuløst vis har transformert seg til et skap! Som for øvrig ikke helt har begynt å benyttes til sitt tiltenkte bruksområde enda. 

For her sitter nemlig Edgar og skaper seg.

Back in the UUS

Alt har en ende, selv en mammapermisjon. Og selv om jeg gjerne skulle forlenget kontrakten, så var det ingen nåde. Pappa overtok stafettpinnen hjemme, og mor trasket de 1.3 kilometerne opp til Ullevål sykehus.

Det var heldigvis tyngre skritt på vei opp enn på vei hjem, for det skulle  vise seg å være mye bedre å begynne igjen enn det jeg fryktet. Det var så koselig å se alle kollegaene mine igjen, for hvis de har savnet meg like mye som de sier at de har gjort, så er det gjensidig. Og det er jo unektelig litt deilig å kunne bruke hjernen litt utenfor babybobla også.  

Kan jo si at livet har blitt litt snudd på hodet i det siste. hoho.

 Noen av de andre fordelene med å være på jobb i stedet for i mammaperm er blant annet:

• at jeg kan sitte mye mere stille på en stol enn det det er rom for hjemme. Ingen av kollegaene mine trengs å småløpes etter for å forhindre at de gnafser på ledninger eller river ned duker
• at morgenkaffen min kan inntas mens den fremdeles er varm, og ikke blitt til ufrivillig iskaffe
• jeg kan bruke kjolene mine igjen! De som er av den typen som må dras over hodet for å kunne ammes i. Hvilket gjør at de sorgtungt har hengt i skapet i over 11 måneder.
• jeg kan dusje alene igjen, uten å ha en utbryterkonge i vippestolen som er farlig nær å tapetsere hele baderommet med dopapir mens jeg står med sjampoo i håret.

De triste tingene ved jobbstart, som at en av de fineste epokene jeg har hatt i livet er over, må jeg bare prøve å ikke dvele så alt for mye ved. Jeg får heller  trøste meg med at jeg er heldig som har kost meg så masse hjemme, for det hadde jeg overhodet ikke trodd på forhånd. Tusen takk, alle skattebetalere, som har forsørget meg og Edgar og gjør at jeg får en myk start med et par timer ammefri hver dag!

Ukeslutt III

Siden sist har vi hatt påskeferie, så det har ikke blitt mange innlegg (å skrive langt på mobiltastatur utgår med veldig butte fingre) Så da blir det blogge-bonanza nå, hurra!

Ukas selfie

Er ikke denne selvportrettet solbrillefint så veit ikke jeg!

Ukas sitat

"Det er ikke lett å ha baby" - Alida, 5 år. Uttalt som støtte og trøst til en sliten mor med sitt sutrete barn på armen. Svært vis for alderen, hun der.

Ukas solnedgang

Det er nå noe eget når sola går ned over snødekte landskap, selv for barmarkselskende piker som meg selv!

Ukas tilbakeblikk

Påska for tre år siden ble tilbrakt i San Francisco, med mere sol og baseball enn på hytta (de to lusne baseball-spørsmålene i påskequizen teller nemlig ikke!) Hadde jeg kunnet velge, så tror jeg nok at enhver påske hadde blitt tilbrakt i byen der ved bayens bredd. Men hyttepåske er en god #2!

Ukas regnskog-forkjemper

Ingen av hyttefolket, og spesielt ikke svigermor, for hun hadde kjøpt Freia påskeegg til oss alle sammen. Fulle av palmeolje og dårlig samvittighet. Og vi slafset ivrig i oss. Redde verden kan man gjøre en annen dag!

Ukas påskekylling

Hva i alle dager er det du driver med mamma, få denne høna av meg!


Ukas vits

Hvor har Kjell T. Ringen tilbrakt påska?
På Tjuvholmen!


PS: I det evinnelige spørsmålet av hvem som først av høna eller egget...så håper jeg vi finner en egg-løsning på problemet snart!

Påsketur, ingenting er som påsketur

I år som i fjor, og året før der, ble påsken feiret på erkenorsk vis: nemlig på hyttetur. Ferden gikk til Sjusjøen onsdag ettermiddag etter at vi hadde pakket bilen full av alskens saker man trenger for en fire dagers hyttetur (eller "flyttelass" som andre velger å kalle det). Til mitt forsvar så var det jo noe som var annerledes dette året, for vi var jo tre som satte kursen til fjells og ikke bare to. Og selv den minste tue kan jaggu bringe med seg stort lass!

Og Edgar skulle sannelig vise seg å være en påskefjellets venn, og var på sin første trugetur der oppe på Sjusjøen. Ikke at han hadde så mye valg, men første gang ble en så stor suksess at vi gjentok bragden på både dag 2 og 3!

Godt pappa har jakke type XXL sånn at man kan få plass inni.

Jeg har egentlig aldri vært noe spesielt glad i vinteren, og foretrekker vann i frossen tilstand som terninger i et glass i stedet for på bakken, men jeg må jo innrømmet at det er fint der oppe.  Og jeg digger å gå på truger! Selv om man må jobbe ganske mye for å få de tilmålte ti tusen skritt (det går ikke så fort og ikke får man så lange skritt heller) så er det utrolig hvordan man klarer å fly oppover berget med truger på beina. Det var ellers godt å få brukt kroppen litt, for det har ikke blitt noe særlig trening å snakke om det siste snaue året (kan noe beskjemmet innrømme at jeg var mere aktiv som høygravid enn 11 måneder post partum)

Men ingen er så fornøyd som meg når de tar selfie på tur iallefall!

Fikk dessuten lest min første skjønnlitterære bok i år, påskekrim som seg hør og bør, og ellers ikke gjort så mye. Bortsett fra å være søvnløs da, høhøhø. Og spilt brettspill. Som jeg faktisk, om enn noe motvillig, må innrømme at jeg syns var artig (Codenames - håper å spille det igjen faktisk!)

Edgar fikk seg to veldig gode venninner i sine to kusiner, som han dessverre ikke ser så ofte siden de bor så langt unna. (Bemerk: det er alltid de andre som bor langt unna - ikke vi)

Det var veldig koselig iallefall, men litt mentalt sliten blir man med 10+ mennesker samlet på en liten hytte i flere dager, så det var godt å komme hjem i dag også. Og krampenyte den siste delen av påska før vi definitivt er tilbake til striskjorta og havrelefsa på tirsdag.

Fit(bit) for fight

I år så kunne jeg feire min første morsdag. Og Edgar viste seg som en god sønn, og hadde både kort og presang til mammaen sin. Jeg fikk en FitBit - en ganske fancy sak som måler aktivitet.

Is it a bird? Is it a plane? Nooooo - it's superarmbåndklokkeaktivitetsmåler!

For ordens skyld: Jeg hadde ønsket meg en sånn en, det var ikke fordi Edgar syns at mammaen sin var lat og burde bevege seg mer. Selv om hun, rent objektivt sett, hadde godt av det altså. Og det har hjulpet masse. Der jeg nok før hadde flatet ut i sofaen har jeg nå gått opp og ned i trappene her for å oppnå det forjettede målet om ti tusen skritt hver dag hvis det skorter på dagens aktivitet Det hjelper jo selvsagt at Edgar og LC står med medalje i trappeoppgangen når jeg får forbi! Drikkestasjon er neste punkt på programmet. Det var dog ikke innleggets egentlige tema.

For FitBiten måler også søvn, eller mangel på sådann. Og det er egentlig ganske labre greier. FitBit anbefaler åtte timer søvn hver natt, så jeg har satt meg et ganske beskjedent søvnmål på 6 timer daglig (nattlig?) sånn at jeg ikke skulle være helt oppnåelig, men det skulle det visst vise seg å være.

Dette er et screenshot av hvor mye jeg har sovet de siste nettene.  De mørkeblå strekene på bildet viser søvnperioder, de lyseblå viser våkenperioder. Det er sånn ca. like mange av hver, og sånn har det vært så lenge jeg kan huske.  De tørre tall og fakta sier sånn rundt regnet 4t45min gjennomsnittlig om natta denne uka, og det var vært ca. det samme de foregående ukene,  I natt var forresten en god natt - jeg hadde en økt på 1 time og 45 minutter, det er det lengste totale søvnstrekket siden tidlig i januar. Jeg får trent kjevemuskulaturen for å si det sånn, og det er ikke alltid jeg husker å holde hånda foran munnen når jeg gjesper bredt som ei låvedør!

Husker jeg sa da jeg var gravid, at man gikk i ni måneder og ble slitnere og slitnere før man skulle gjennom en av de største fysiske prestasjoner man kan gå gjennom som kvinne. Det fortsetter visst på den andre siden av x-aksen også. Jeg prøver å holde motet oppe da. For selv om FitBiten viser at jeg sover dårlig, så trenger jeg ikke å være en BitterFitte av den grunn (ok, nødordtrix! men det er lov.  Får skylde dårlige vitser på søvnmangel)

Og årsaken til alle mine plager? Den lille puppeterroristen Edgar. Som aller helst vil sove helt tett inntil mammaen sin, med puppen i munnen. All night, every night. I tillegg til søvnmangel pådrar jeg meg liggesår på venstre side, for å si det sånn. Som alikevel er unnskyldt, all day, every day. For når han faktisk sover, sånn som i kveld før jeg har lagt meg, på skråss i senga si, sånn halvveis utafor babynestet han egentlig begynner å bli alt for stor for (og jeg veit jeg kommer til å bite i meg de følgende ord seinere i natt)...

...da syns jeg egentlig det er litt synd at han sover, for jeg har lyst til å vekke ham og holde ham hardt inntil meg og kose.

Gjemme-borte-uavgjort

Da var permisjonen sånn ca. offisielt over, men heldigvis med en myk start. Gjemmekontor som det heter på morsomt, og hjemmekontor som det heter på litt mere kjedelig. Dagen starta med å tilbringe tid på telefonen med Sykehuspartner, så ikke veldig mye har forandra seg siden jeg var i jobb sist! Eller, noe har visst forandra seg, for han jeg traff i andre enden denne gangen kunne faktisk jobben sin (!) Så jeg slapp å legge på med uforurettet sak, men klarte faktisk å få fiksa tilganger (som hadde forsvunnet siden sist) og logge meg inn. En seier i seg selv bare det! Forrige gang jeg prøvde brukte jeg en time, snakka med fire forskjellige som alle hadde forskjellige ting å si (og selvsagt ikke noe fornuftig) samtidig som jeg prøvde å holde Edgar i sjakk.  Begge deler gikk sånn passe!

Men det var en digresjon, jeg kom inn på hjemmePCen i dag, og fikk sjekket mail, og det hadde jeg ikke gjort siden ca. begynnelsen av januar, så det var en del å kose seg med. Og ellers syns jeg stadig vekk Edgar befester sin rolle som potensiell vikar - jeg veit hvem jeg skal spørre hvis jeg lurer på noe!

Som seg hør og bør ble det tid til et par timers lovfestet ammefri i løpet av dagen også, og etterpå gikk vi tur i deilig, påsketomme gater. Oslo er best i jul, påske og fellesferie!

Ukeslutt II

Over en uke siden sist bloggpost. Vel, jeg hadde ikke så stort forhåpninger om noe annet. Det har vært en travel uke!  Den siste krampetrekning av permisjonen. I disse påske-og religiøse tider kan det vel nesten kalles den siste olje. Vi har hatt planer hver dag, siste ditt og siste datt...og klumpen i halsen vokser seg både stor og tung å svelge...Nuhvel. For å ikke dvele ved alt det triste, så har vi jo hatt det mye morro og!

Ukas grønnskolling

Det var St. Patricks Day på torsdag, og jeg liker jo å feire.  Edgar er jo litt for ung til øl, så....Da får vi kle han ut i stedet da!

Min favoritt-leprechaun. Som er ca. på samme høyde og gjør minst like mye ugang som sine irske brødre.

Ukas tilbakeblikk

Denne helga i fjor ble jeg overrassket med babyshower! Og kanskje den aller største posen med popcorn jeg noensinne har sett fra sjefen min. Det er sjelden jegikke klarer å spise opp en pose med noe snacks,men her måtte jeg faktisk kaste inn håndkledet. Apropos popcorn; det er utrolig hvor mye som samler seg nedi BHen etter en tur på kino!

Ukas Houdini

...det er ikke spesielt aktuelt å bruke vippestolen som barnevakt lenger, har jeg skjønt.

Ukas nå-ble-jeg-glad-i-hjertet-mitt

Samt bittelitt trist. For det var den siste babysangen på tirsdag, og  vi tok farvel med sangpedagogene. Hun ene ser oppriktig lei seg ut da jeg sa at vi ikke kommer mer, ga meg en god klem og sier at vi alltid har vært så blide og koselige å ha med...da måtte jeg blunke litt ekstra. Jeg håper de fremdeles har babysang hvis Edgar får et lillesøsken en gang.

Ukas kaloribombe

Farvel bikinifiguer (skjønt, har du noensinne vært her?), velkommen tette årer. Men står det marsipankake på bordet, må man nesten gafle innpå. Så mye at man blir helt kake etterpå.

Ukas sosiale-media-ekspert

Mamma som lurer på om jeg er på "hashtag" for på NRK Østfold har hun hørt at de ber folk om å legge ut bilder med hashtag. Prøver å forklare at hashtags er ikke et program, men det spørs om forklaringen gikk inn. Jeg fikk iallefall sagt at jeg nok ikke er på hashtagg sånn veldig mye (og iallefall ikke på NRK Østfold)

Ukas ettertanke

13. mars var det Interauterine Growth Restriction (IUGR) awareness day. For et drøyt år siden ante jeg ikke hva dette var, og helt ærlig skulle jeg ønske at jeg ikke gjorde det i dag heller. For jo mer jeg vet, jo skumlere syns jeg det er. Men heldigvis har det gått bra med Edgar, og jeg dveler også heldigvis mindre og mindre ved det som heldigvis ikke skjedde. Bare innimellom. For når noe har en egen merkedag, er det jo viktig (det finnes f.eks en egen National Chips Day! (og det markeres riktignok littvel ofte her i hus...)). Så da klemte jeg Edgar litt ekstra tett forrige søndag og sendte en tanke til alle andre tøffe, små babyer der ute - og mammaene deres.

Ukas vits:

-Hva spiser Kjell T. Ringen helst til middag?

- Rømmegrøt!

Det kom et skip til Bislett...

...heldigvis ikke lasta med Svartedauden, men en lumsk forkjølelse kan føles nesten like ille. Både Edgar og jeg er rammet, så vi snørrer og snufser om hverandre, og ingen av oss sov noe spesielt godt i natt. Ikke LC heller for ordens skyld - del godene, som det heter!

Lett å merke at Edgar ikke er sitt vanlige jeg iallefall, da han har byttet ut kamikaze-prosjektene sine med å bite i ledninger og klatre opp på hyller med å kose og sitte på fanget. Og mamma er ikke spesielt vond å be når det kommer til den slags.

Nå krysser vi fingrene for at det går over like fort så det kom, sånn at vi snart er fit for fight igjen!

Ukeslutt

Først av alt: ungen min sover i skrivende stund! Han har gjort det i  halvannen time nå, hvilket skjer hvert jubelår omtrent. Lover at jeg har sjekket flere ganger at han faktisk er i livet. *

Noe inspirert av andre bloggere kommer jeg med mine betrakninger om den siste uka som har gått. Litt sånn pluss moms, siden det er første innlegg. Kan ikke love at det blir en vane!

Ukas oppdrag

Å bli spurt om å være forlover neste sommer. Brura gikk ikke på at en viss utskillelse av væse fra øyepartiet skyldtes hormoner og lite søvn, eller at jeg kanskje bare hadde fått en løkbit i kontaktlinsa. Hvem vet. Stor stas er det iallefall.  Har allerede begynt å tenke på hvordan jeg skal skjøtte det ærefulle oppdraget på best mulig måte.

Ukas lille hjelper

Edgar har fått sansen for støvsugereren, og selv om han foreløpig egentlig er mer til heft og plunder enn til faktisk hjelp,så håper jeg han beholder interessen i noen år.


Ukas innkjøp

...til tross for at jeg ikke kan bruke det på noen år! Prøvde nemlig en dag, og holdt på å bli kvalt. Har nesten kjetting-merker på halsen enda. Note to self: Ikke undervurder en babys styrke!

Ukas måltid

Edgar som spiser kjeks alene for første gang. Etter at jeg hadde støvsuget først. Ingen ytterligere kommentarer nødvendig.

Ukas vikar

Kanskje Edgar kan begynne på jobb i stedet for meg, så kan jeg være hjemme sammen med LC i pappaperm?

Ukas had-to-be-there-moment-fordi-det-ikke-gir-noen-mening-ellers

Jeg går og henter et glass vann til LC, og spør om han syns det er godt og kaldt, for jeg har latt springen renne lenge. Utrykket hans i det han rekker meg glasset og jeg kjenner litt godt etter...på pisslunka vann, og sekundet ligger på golvet og vrir meg i latterkrampe. Hadde visst glemt at sist gang jeg brukte springen, så hadde jeg skyldt av tallerkener etter middag.

 Ukas kulturinnslag

Ser på program sammen med Edgar. Tema: søvn. Håper noe gikk inn i underbevisstheten hans.


Ukas vits:

Hvem er Norges største forbryter?
Kjell T. Ringen!

...og der tenker jeg vi runder av. God helg!

*Ca en halvt minutt etter at jeg skrev det der våkna ungen, og resten av innlegget ble skrevet ca et halv døgn senere.  Ikke uventet.

Ikke akkurat Musevisa

Jeg kan ikke identifisere meg så veldig med Musemor.
Hun har en hel ungeflokk å ta seg av, samtidig som hun er flittig som  få og holder orden i både hus og hjem.  Jeg  har en unge, er lat av natur og syns husarbeid er kjempekjedelig, spesielt i praksis. Dessuten er nok ungene hennes av et litt annet kaliber enn hva jeg er vant med. De går jo tilsynelatende og legger seg de, når musefar sier at det er best å ta en blund.

Men tittelen på bloggen derimot: Der har jeg ærlig og redelig blitt inspirert av Prøysen. Selv om han spiller på forventning og juleforberedelser til jul, der jeg tenker på nattevåk og gjesping
For det kan ikke legges skjul på at jeg har en unge som ikke er så innmari god på å sove. Og jo dårligere han er på å sove, jo bedre må jeg dessverre være på det å holde meg våken. Eller, strengt tatt: jo bedre må jeg være på å bli holdt våken. Hvilket jeg kan si meg nesten proff på, da jeg ikke har gjort stort annet det siste snaue året!

Dette skal ikke bli en anti-soveblogg, for det er begrenset hvor spennende det er å lese at noen har sovet i gjennomsnitt fire timer de siste månedene, fordelt på ca tjue økter. [Oops, der fikk jeg visst lurt det inn likevel]. Det var bare ment som en oppklaring av tittelen, og for å snike inn et bilde av min sovende sønn. For se hvor fin han er de gangene han glimter til og faktisk hviler:

Jeg lever dessuten hver kveld i håpet om at i natt, i natt skal det bli annerledes
(at jeg hver natt blir litt mindre håpefull for hver gang jeg våkner opp er heldigvis glemt til kvelden igjen!)

En liten blogg om lange netter

Å starte blogg når det kjennes ut som om man bare har noen millisekunder igjen av permisjonen...Det blir vel omtrent like vellykket som alle de planene om alt jeg skulle gjøre i permisjonstida ble. Som jeg da selvsagt hadde laget før permisjonstida var et faktum. Men det er jo tross alt bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke har gjort. Og jeg skal iallefall ikke sitte der tilbake på jobb og angre på at jeg ikke laget blogg!

Kan ikke garantere at det blir spesielt spenstig lesning her. Det blir nok aller mest hverdagsprat, en blogglegging av det dagligdagse  smått ispedd litt svulstige bemerkninger og sånne ting som jeg selv syns er gøy litt sånn hist og her. En minnebok, nærmest.  Aller mest interessant for meg selv, og kanskje for LC. Men jeg liker å skrive, jeg har savnet å skrive.  Så vi gjør et ærlig forsøk.  Og om noen har lyst til å følge med er det en hyggelig bonus!