En liten blogg om lange netter

Å starte blogg når det kjennes ut som om man bare har noen millisekunder igjen av permisjonen...Det blir vel omtrent like vellykket som alle de planene om alt jeg skulle gjøre i permisjonstida ble. Som jeg da selvsagt hadde laget før permisjonstida var et faktum. Men det er jo tross alt bedre å angre på det man har gjort, enn det man ikke har gjort. Og jeg skal iallefall ikke sitte der tilbake på jobb og angre på at jeg ikke laget blogg!

Kan ikke garantere at det blir spesielt spenstig lesning her. Det blir nok aller mest hverdagsprat, en blogglegging av det dagligdagse  smått ispedd litt svulstige bemerkninger og sånne ting som jeg selv syns er gøy litt sånn hist og her. En minnebok, nærmest.  Aller mest interessant for meg selv, og kanskje for LC. Men jeg liker å skrive, jeg har savnet å skrive.  Så vi gjør et ærlig forsøk.  Og om noen har lyst til å følge med er det en hyggelig bonus!