Bondegård i byen

Det skal jo være så fint for barn og ha nærkontakt med dyr, og til tross for at sikkert endene i parken eller byduene i gata for den saks skyld hadde gjort samme nytten, så tok vi med oss Edgar og dro på hysdyrpark i helga som var.

Og fin utsikt hadde vi med oss på veien. Vi gikk opp, under påskudd av at a) Edgar skulle sove, og at b) Mor skulle fakke pokemons.  Det ble full klaff!

Bestekompisen til Edgar, "Tass", skulle også være med, fulgt av foreldrene sine, så vi møttes der oppe klare til dyst. Og selv om det strengt tatt var dyr vi skulle se på, så var det selvsagt en traktor som fanget den aller største interessen blant gutta:

På kjøretøyet skal storfolk kjennes sies det, og Edgar hadde jo til og med matchende outfit til John Deere-traktoren. Cruisin' in style! Jeg viste meg forresten fra min aller beste Mama Bear-side da noen eldre barn plutselig kom og tok over traktoren Edgar satt på, og nesten kjørte han ned etter at jeg hadde tatt ham bort. Klørne ut, du messer ikke med ungen min! Men hvor deres foreldre var, det vites ikke...

Vi kom "upclose and personal" med dyra etterhvert også, for de gikk fritt omkring, både geit, hest, sau og påfugl. Edgar har jo en forkjærlighet for tigre, tror alle sammen skal være glade for at de ikke finnes i fri dressur på Ekeberg, men det ble nærkontakt av tredje grad med mange andre arter.

"Kose forsiktig, Edgar". Blant annet denne kua. Som ikke har blitt til bongotromme helt enda, selv om det kan se sånn ut.

Dumpehuske ble det også anledning til å prøve...

...og en liten tur i gruskassa.

Da vi hadde vært der et par timer begynte iallefall vi voksne å føle oss greit fornøyd i varmen oppe på Ekeberg (et av årets varmeste dager!) så da var det på tide med lunch. Vi koste oss på Ekebergrestauranten med flott utsikt over fjorden. Jeg valgte å holde meg i det maritime element også ved valg av mat og gikk for moules frites og det var kjempegodt. Det synes yngstemann også (jeg må si at jeg ikke konsulterte Matportalen før jeg gav ham noen blåskjell, men i etterpåklokskapens lys tror jeg det skal være innafor så lenge de er friske).

Vi gikk hjem igjen også og fikk følge av naboene på vei tilbake. Det ble et lite stopp innom Ben&Jerrys (litt skuffende at sundaen man får kjøpt i Norge er ca 1/4 av amerikansk størrelse, men blodårene og livlinjen takker meg iallefall) før vi kunne parkere vogna for dagen. Mette på både mat og inntrykk; og ikke siste gang vi stikker innom EKT Husdyrpark!

Much kneaded massage

Jeg var på massasje på mandag. Det var ikke så dypt som på illustrasjonsfotoet heldigvis; terapeuten begynte så smått med "Kom du rett fra jobb eller" og jeg prøvde å svare høflig, men bestemt, på en sånn måte som overhodet ikke skulle innby til videre samtale uten å være frekk. For er jeg på aromamassasje så er det ikke rom for unødvendig prat - da vi jeg synke inn i ro og harmoni. Og nyte at jeg endelig kom meg hit!

For forrige gang vi opprinnelig hadde time var vi ikke like heldige. Da stod jeg, som tidligere nevnt, fast i en heis på Nasjonalteateret stasjon. Og i stedet for å senke skuldrene og slippe ut et henført sukk, så stod jeg snarere og hyperventilerte mens jeg ble enda mer stresset i stedet. Heldigvis gikk det bedre nå. Klok av skade tok jeg rulletrappa, jeg tok et ekstra tidlig tog, og var på plass godt over en halvtime før oppstart.

Men hva gjør vel det, når man får kaffe og sjokolade som belønning? Og jammen meg fikk jeg ikke flere ruter med sjokolade da jeg gikk også. De skjønte vel hvor glad jeg ble for å få noe gratis!

Selve massasjen var dessverre ikke like verdt å vente på som jeg hadde håpet. Det var jo deilig, men ikke den totale avslapningsfølelsen jeg var ute etter. Spesielt ikke når døra stod på vidt gap en liten periode, for eksempel da jeg skulle gå fra benken og kle på meg, og brått så mitt eget speilbilde kikke forstyrret tilbake fra venterommet. Jeg visste jo ikke da at det ikke satt noen andre der ute; så den døra smalt igjen med akkurat så mye tyngde den burde. 

Og hvorfor må de bruke så mye olje i håret? Hodebunnsmassasje er ca. det nærmeste jeg kommer nirvana, men det så jo ut som om jeg ikke hadde vasket håret på mange dager etterpå. Ikke den fresheste looken for å gå ut på restaurant. Men heldivis hadde jo Maryann vært utsatt for akkurat samme behandling, så vi hadde ca. samme oljesleik begge to ;)

Men med et glass tørr hvitvin, pizza med trøfler og den gode samtale med Maryann så kunne jeg hatt så fett hår jeg bare ville, det var stor stas likevel!

En reisendes brev

Hvis reising kan kalles en hobby, så tror jeg at det er min favorittinteresse. Det trenger ikke være så langt eller så eksotisk, men helst både ofte og innholdsrikt. Og vi har stort sett vært flinke til det der. Små utflukter og ekspedisjoner til Amerika i skjønn forening. Men en livslang reise skal sette mere preg på meg enn alle de andre til sammen:

Fotograf Eline Jacobine

Jeg skulle igjen ut på tur.  En dannelsesreise som gjør at livet blir diametrikalt annerledes, og ulikt alt annet. En oddyssé uten noen definert destinasjon, billetten var en hvit papirstrimmel som gikk fra å ha én til å få to rosa streker ved innsjekk. Vi hadde bestilt økonomiklasse  og reiseruta ble brått litt mer komplisert enn hva jeg hadde bestilt og det var også endel turbulens underveis.  Det ble noen mellomlandinger, med både oppturer og nedturer Heldigvis/beklageligvis var det free wi-fi under overfarten sånn at man kunne konsultere Google litt oftere enn det jeg hadde godt av, og bli enda mere redd for å styrte. Skjønt, ingen guidebok i verden tar for seg alle de severdighetene kan støte på underveis, eller har svar på de spørsmålene man kunne stille seg som en litt engstelig turist i et nytt  og fremmed land, for å ikke snakke om en helt ny verden.  Men vi landet nå omsider, og det var bare å håpe at det vi hadde tatt med oss av bagasje også hadde kommet med flyet.

Vi møttes for første gang i ankomsthallen. En liten forsvarsløs, ubrukelig bylt med store mørke øyne; hvem som var mest forskrekket av oss er jeg slett ikke sikker på.  Vi var nå et reisefølge på tre, og sjelden har vel noen selvutnevnt reiseleder følt seg mer på vaklende grunn. Burde satt meg litt mer inn i den der reiseguiden, aller helst komplett med et utfyllende kart og trinn-for-trinn forklaringer av hvordan man kommer seg fra A til B uten for mange sidespor. Hvordan kan jeg være en god mamma og klare å skape en trygg havn? Klarer jeg å lese signalene godt nok? Når betyr gråten sult, når betyr den kos? Usikkerhet var forbokstaven. Han hadde ikke bedt om å komme hit, hvordan kunne jeg sørge for for at oppholdet hans ble slik det burde være. Og ikke bare det, kom vi i det hele tatt til å klare å holde liv i ham?  Jeg kan riktignok telle på to hender de potteplanter jeg har tatt livet av, men det er mere grunnet resignasjon fra givernes side enn at jeg har fått så veldig mye grønnere fingre gjennom årene.

Jeg hadde aldri holdt en nyfødt før. Hvis noen for eksempel var innom jobb med en fersk bylt ble jeg bemerkelsesveldig opptatt med noe annet når det var min tur til å holde. Nå satt jeg der med en nyfødt i armene, en som i tillegg var han var ca halvparten så stor som de fleste andre nyfødte jeg ikke hadde holdt før.  Men akkurat som man blir bedre kjent jo mer tid man tilbringer et sted, jo bedre kjent ble også vi. Og jeg lærte heldigvis at de ikke knuser når man tar i de, selv om de ser sånn ut. 

Og nå har vi klart å holde liv i han i omlag 450 dager, og ikke minst 450 netter. Søvnløse netter. For når det kommer til Tripadvisors ranking over ting å oppleve i Småbarnsliv kommer nemlig #343 Å sove gjennomsnittlig 4 timer om natta i en 15-månedersperiode ganske langt ned på lista. Eneste fordelen med å våkne mange ganger er jo at man får god tid til å lese seg opp på andre ting denne destinasjonen har å by på. #236 Måltid med ettåring er ingen restaurant jeg ville oppsøkt når jeg var på ferie. Om maten er aldri så god hjelper lite når den kastes på golvet, gjerne når den har vært tygget til en uigjenkjennelig masse. Det som ikke har havnet på genseren da, uansett hvor stramt den smekka var knyttet. Eller i øyenvippene. Eller på kjolen til mamma.  #57 Samsoving er egentlig  ganske koselig, men det lønner seg å lese innleggene som har gitt 1star reviews også;  de mest negative går ut på at man stort sett får 30 cm å boltre seg på mens den som deiliger seg i midten bidrar til verdifull erfaring over hva som er verst av å bli sparket eller prompet i ansiktet. 

Men så har du de severdighetene som er ranket høyt på lista, og du veit at livet aldri blir det samme igjen som når man har sett og opplevd det som er virkelighetens verdens åttende underverker. Å høre barnet ditt si "mamma" for aller første gang. Når han kommer helt oppfordret bort for å gi en klem. Eller to. Eller tre. De aller første vaklende skrittene før bleierompa deiser i golvet. Den natta du får seks timers oppstykket søvn i stedet for de vanlige fire.  De gangene man er så heldig å litt egentid, også kalt 'å få gå på do alene' .Som oftest har man jo nemlig selskap der inne og må  passe på at ikke ungen leker med dobørsten eller koser med det han skulle kunne finne i søppelbøtta eller dusjsluket.

Fotograf Eline Jacobine

Parforholdet har fått en annen dimensjon. Fra å være to, et reisefølge på kjærestetur, har det kommet en slags blindpassasjer.  Men jeg kunne ikke hatt bedre turkamerater i disse to. Og jeg ser hvor glade de er i hverandre, hvor godt de trives sammen, gutta på tur. Jeg har selv ofte vært den som har planlagt hva vi skal gjøre på tur. Nå må reiseruta legges opp litt annerledes. Men annerledes betyr ikke dårligere. Jeg kan f.eks med glede nevne at humoren vår, som ofte er på det anale stadiet, virkelig har fått blomstre opp med Edgar - han har nemlig lært seg å si bæsj (og dere kan jo tenke dere at det blir ekstra stas når han får den tilsiktete responsen - med moms- av mamma...)

Fotograf Eline Jacobine

 Som regel tar reisen slutt og man kommer hjem igjen. Denne er derimot av det evigvarende slaget. Ting som før ikke betydde noe, betyr nå alt. Og ting som var veldig viktig tidligere, er uinteressante nå. Hverdagen har blitt mer meningsfyllt, selv om den kanskje ikke har blitt mer innholdsrik. Interessefeltet er snevrere, selv om, jeg aldri har vært så opptatt av noe. På godt og vondt.  Han er så innmari tilstede hele tiden, selv når han til og med ikke er ikke er fysisk her.  Han tar fra meg nattesøvnen, har eierskap til kroppen min og gjør at jeg sjelden får sitte i ro og fred. Han må fotfølges hvert sekund, sånn at han ikke utgjør fare for liv og helse. Men så stopper han opp, snur seg og går imot meg, smiler og sier 'mamma' med en innlevelse  Og jeg kjenner at det faktisk er mer enn greit å være på oppdagelsesferd med denne lille karen. 

Så "reise" er nok kanskje en svak betegnelse på det vi  er ute på. Det er mer som en romferd, inn i det ukjente. Som både blir mindre og mer skremmende på en gang for hver dag som går.  Jeg får lov til å bli kjent med Edgar, se den personen han er i ferd med å bli, ser hva slags interesser han får, med den skremmende vissheten av at hvordan jeg er og oppfører meg er med på å forme han. Det er umulig å klare det uten å feile. Mange ganger. Jeg har allerede følt meg som verdens verste mamma mer enn en gang. Og helt frem kommer vi kanskje aldri. Men vi er på vei. Jeg pleier å si at jeg er så glad i hjertet mitt.  Og aller mest glad i hjertet mitt er jeg i Edgar.  Og hver gang han ler, så kjenner jeg at hjertet mitt slår et ekstra slag. For den lille fine skapningen, som er den eneste i verden som har hørt hvordan det hjertet høres ut fra innsiden.

En dag i historien

Dårlig tid og dårlig blogglyst er en dødelig kombinasjon. Men selv om tidene ikke har forbedret seg, så gjelder det å holde ut de onde sånn at man kan fokusere på de gode: Som for eksempel på lørdag. En av de virkelig gode dagene, en sånn det er viktig å bevare og trekke frem når man er litt i Kjibavigå.

Sol, sommer og Sørlandsidyll!

Vi var nemlig på vår årlige Risør-tur, eller Med Hest På Nordpolen, som jeg aldri blir lei av å kalle det. Dagen opprant med strålende sol, så vi tok ferje ut til Lille Danmark av de koselige øyene i Risørs skjærgård. Skeptiske mamma ville nemlig ikke ha med Edgar ut i en liten noen-fots båt, redningsvest til tross (men har lovet til neste år, godt det er et år til!). Men ferje som til og med har plass til en bil eller to er greit.

Edgar hadde ikke noe imot å sitte i sanda for første gang og grave litt med en liten gul spade.

Han tok til og med seg spaden under vann etter hvert, og fikk seg sitt aller første utendørs havsbad!

Mor følte nesten av hun fikk seg sitt første bad også, for å bade i sjøen har ikke skjedd siden vi var på ferie på Hawaii for fire år siden. Og i Norge er det så lenge siden jeg har badet at jeg knapt husker det, sikkert 15-20 år siden sist. Nesten Norges-bade-jomfu med andre ord. Det var omtrent 18 grader i vannet så relativt forfriskende, og det ble med noen få svømmetak, men jeg var under og det er bevitnet!

Etter badet ble vi alle litt døsige, Edgar sov i skyggen mens vi slappet av i sola, dyrket fregner, spiste medbrakte kanelsnurrer fra svigermor og så utover havet. Idyll på en solskinnsdag, som Postgirobygget nok ville kalt det.

Tilbake i byen ble det pannekaker til lunch, til både far og sønn sin store glede. Etterpå fikk maten synke med en en tur på kunstmarkedet Villvin for å se på de veldig fine, med akk så dyre kunstfroskene de har der (men svigermor sa at når vi fikk villa så skulle vi få en i innflytningspresang!  Spørs bare om det er billigere å kjøpe den selv da...) Det ble også tid til en tur rundt 'Krana' som er en årlig tradisjon - en liten rundttur på ca fire kilometer. Det tok dog litt lengre tid enn vanlig, for undertegnede bar Edgar i bæresele på magen og det merkes at han nærmer seg ti kilo for å si det sånn! Føltes omtrent som å være høygravid igjen, bortsett fra at man ikke hadde ni måneder å venne seg til den økende tyngden.

Edgar fikk seg bad #2 for dagen, i litt mindre skala, det vil si i balje på terrassen og fikk kose seg på farmors fang etterpå...og masse bæssmorkos ble det senere på kvelden, for da gikk nemlig mamma og pappa på date! Det har også blitt en Risør-tradisjon; for ganske nøyaktig ett år siden var vi ute i samme ærend for aller første gang, det var hakket mer anspent og nervøst dengang da!

❤

Barnevakter vokser dessverre ikke på trærne i Laura Gundersens gate, så slike anledninger til å være være AG&LC er sjeldne og kjærkomne. Dette var den 4.gangen på ett år vi gikk ut og spiste bare vi to,  kanskje ikke sånn aller verst med tanke på at vi har en liten sønn, men veldig veldig velkomment. 

Det ble et glass hvitvin...

...skalldyrtapas

....øl med utsikt

...og en liten rusletur hand i hand for å se på solnedgangen

❤

Det var ikke uten en viss spenning vi gikk tilbake, for Edgar skulle nemlig legges av noen andre for aller første gang. Det var selvsagt veldig godt å høre at kvelden hadde gått kjempebra for barnepass-besteforeldrene. Men det skal innrømmes at det ikke var uten en viss tilfredsstillelse vi mottok nyhente om at legging ikke hadde gått superlett for bestemor heller - hadde det tatt fem minutter hadde jeg nok følt meg litt snytt ;)

Vi var i seng ikke lenge etterpå selv, og da vi stod opp endel timer seinere, kunne FitBiten fortelle meg at jeg hadde sovet tilsammen 5timer og 36 minutter, som er en av de beste noteringene siden målingenes morgen.  Det hele kunne i tillegg toppes av at svigermor kom på døra litt seinere for å hente Edgar slik at vi kunne hvile litt til - da spilte det ikke så stor rolle at det var litt gråere ute enn dagen i forveien!

Ukeslutt XI

Den siste uka har det egentlig skjedd lite å skrive hjem om. Når jeg i tillegg omtrent bare har vært hjemme så....vel, vi får gjøre et lite forsøk. Om ikke annet er det så lenge siden forrige ukeslutt-innlegg at det er en premie i seg selv bare at det kommer noe!

Ukas morgenstund har guld i mund

Når nettene har vært mangfoldige, det vil si med både mange oppvåkninger og mange søvnøkter, er det koselig at vi kan ta det litt rolig på morgenkvisten og ta x antall selfier på sengekanten!

Ukas fitte

I betydningen anti-late og lett på foten selvsagt, skam på den som måtte tenke noe annet.  Men dessverre fortjener jeg ikke tittelen, for ikke siden starten av min FitBit-karriere har jeg beveget meg så lite. Bare en eller to ganger har jeg nådd målet om 10k skritt daglig, enkelte dager har det vært så lavt som noen skarve tusen. Til mitt forsvar: Jeg har ikke vært helt i form, søvnen har vært håpløs i det siste; vi har tangert verste med bunnotering på 2:36 ei natt, med påfølgende hodepine, det har regnet masse. Bortforklaringene er mange, unnskyldningene likeså. Kan ikke leve på de to ukene hvor jeg hadde over 100k skritt i uka for alltid, dessverre, så det er vel bare å prøve igjen på ny frisk i morra!

Ukas utflukt

Den ene dagen som sola skinte og vi kom oss opp i tide, så ble det tid for en liten utflukt. En liten runde først sånn at Edgar skulle få sove, så til Voldsløkka hvor planen var at Edgar skulle løpe rundt pålekeplassen og mor skulle sole seg, med et halvannet øye på Edgar såklart. Lekeplassen var opptatt av en støyende gjeng og Edgar likte seg aller best i fanget. Men det er jo koselig det og!

Ukas fotball-filosofi

Jeg kan ikke skryte på meg å være veldig interessert i fotball, men i disse EM-tider kommer man ikke unna. Iallefall ikke når det er straffespark-konkurranse - det er jo det beste med hele mesterskapet! Gårsdagens farse mellom Italia og Tyskland endte heldigvis godt; det viktigste var forsåvidt ikke at Tyskland vant, men at Italia tapte!

Ellers gjelder for øvrig følgende regler:

• Cup er cup
• Fotballen er rund
• Det er det beste laget som vinner.

Slik kan jeg komme meg ut av enhver fotball-diskusjon med æren sånn tåelig i behold.

Ukas astronomiske opplevelse

Alle på det sentrale Østlandet har vel fått med seg at det har vært mye vær her i det siste. Sol og regn om hverandre, og ikke bare duskregn, men noe ala tropisk storm. Det er jo litt stas da, iallefall når man kan være inne. Og regnbuen er jo fin!

Ukas gjenforening

Denne uka har vært akkurat som å være tilbake i permisjon, og trilleturene som sådan: Med nabo og sønn til stamcafeen. Og den er ikke langt unna for å si det sånn! Men koselig og kaloririkt var det, som vanlig. Nå truer de med å kjøpe seg en større leilighet og flytte, men jeg skal nok sabotere for en eventuell visning...

Ukas tilbakeblikk

Drinks with a view. Inntatt på et cruiseskip en plass mellom Venezia og Istanbul juni 2014. Hurra for all-inklusive og balkong med sjøutsikt - bokstavelig talt!

Ukas vits

- Hvorfor gikk det dårlig da Kjell T. Ringen skulle bake muffins?

- Melet var siktet...