Flyplass, øl og t-banekrøll

Det var ikke så veldig mye vi hadde planlagt på forhånd da vi skulle reise til Berlin, vi liker å ta litt på sparket, og samtidig ikke bli skuffa hvis det er veldig mange ting vi ikke får gjort. Men en ting stod på plakaten (ok, tre ting da, der de to andre var TK Maxx og Brandenburger Tor). Det tredje var nemlig Stone Brewing Company, som er et brygghus vi kjenner til fra vår tid i usa, og som jeg tilfeldigvis fant ut hadde åpnet i Berlin på instakontoen til en bar jeg følger i SF. Så det føk opp på To-do lista, og onsdag var dagen (det var nemlig meldt regn, og hva er vel da bedre enn å sitte inne og drikke øl?!)

Det regna heldigvis ikke, for vi bestemte oss for å gå innom Tempelhof på veien, som er en gammel nedlagt flyplass. I dag, som dagene før, kombinerte vi dette med at Edgar fikk sove, så vi la beina fatt denne morgenen også. Vi gikk forbi Currywurst-museumet, og den som ikke fikk lyst på en saftig pølse druknet i ketchup og karry nå har ikke sans for det gode i livet!

Veien gikk videre via Checkpoint Charlie, som egentlig var en stor skuffelse - det var jo mest bare et veikryss!

Ikke så imponerende med andre ord, men da har vi iallefall verdt der. Tydelig at man entrer den amerikanske sektor jfr. Maccern på hjørnet der ;)

Litt vanskelig å se på dette bildet, men hun som står i midten av fotgjengerfeltet drev med en liten opptreden med sjonglering hver gang bilene stoppet på rødt lys, og så løp hun til vindet i håp om å få penger rett før de begynte å kjøre igjen. Det var noen som ga også,  og leste om det på travelwiki etterpå fordi jeg syns det var litt snodig, så dette er tydeligvis en "greie" i Berlin!

Omsider kom vi frem til Tempelhof også, og det var, som forventet, flatt og vindfullt. Så windy at det var noen som drev med kiting på rullebrett der. Vi gikk for det meste tur, den ene veien i motvind, den andre i medvind og det blåste friskt. Har aldri gått tur på en rullebane før, og kanskje ikke siden etter, så det var jo en artig opplevelse. Det syns Edgar også:

Vi snudde da vi kom til 1500 meter, da hadde Edgar våkna og vi innså at vi skulle jo tilbake igjen også. Han syns det var hakket mer kjedelig enn på bildet ovenfor, med med lovnad om at vi skulle kjøre t-bane og heis så klarte vi å stogge det verste raseriet en smule. Sånn bortsett fra at det ikke var heis på t-banestasjonen da, og vi måtte bære vogna ned til sporet.  Men vi kom oss iallefall på og Edgar tar kollektiven for andre gang i Berlin (første var toget fra flyplassen, men da sov han) og alt var såre vel...

...helt til banen stopper, lyset blir skrudd av og noen snakker på tysk. Og vi står der. Og vi står der. Og det kommer enda en tirade over høytaleranlegget. Jeg får vite av sidemannen til sidemannen (for den jeg spurte snakket ikke engelsk) at det er en person i sporet som ikke skal være der, og politiet er på vei. Great tenker jeg, ser for meg det aller verste og ser at håpet om å se dagslys igjen svinner som dugg for den sola jeg da tipper jeg ikke skal få se igjen. Selvsagt begynner også en antatt muslimsk mann ( fordommer fordummer!) å snakke til Edgar og jeg ber i mitt stille sinn om at Edgr skal være så sjarmerende han bare kan, sånn i tilfelle dette egentlig er en terrorist.  Heldigvis er denne mannen helt harmløs, og så skjønner vi neste beskjed sånn tålelig som at det er 4-5 minutter til vi skal begynne å kjøre, og vi gjør til alt hell det. Og vi kommer oss opp og ut i friluft igjen. Og finner veien til Stone brewing, som hadde noe av det kulere interiøret jeg har sett i det senere.

Og ikke minst: 50 øl på tap! Jeg fikk til min store glede smakt på pumpkin ale, som var akkurat så godt som jeg forestilte meg. Edgar fikk oliven, så han var også strålende fornøyd. Enda bedre ble det også da jeg fikk shrimp taco (og mesteparten av mac&cheesen vi bestilte til Edgar *plystre* )

Og: det beste av alt: Jeg dristet meg til å bestille en Mocha Porter, som var winter ale'n deres, og hvilken smakseksplosjon! Og enda bedre enn det beste av alt: de solgte den i den tilknyttede bryggeributikken...så jeg slo til og kjøpte med meg tre bokser hjem. Før jeg kom ut, et stykke på veien tilbake, angret, løp tilbake, og kjøpte med meg tre bokser til. Så nå har jeg fire bokser stående i skapet  liggende i kofferten, for to av dem ble nytt til det fulle på resten av Berlinturen. Skulle gjerne anbefalt den, men den ble solgt i et veldig begrenset opplag bare på Stone brewing, så hvis man ikke har tenkt seg innom der i løpet av den nærmeste uka, er jeg redd det er tomt.

T-baneturen tilbake til byen var heller ingen høydare, for nå var vi midt i rushen og nesten litt redde for at vi ikke skulle komme oss av, og jeg tror jeg sparket borti noen i prosessen. Men vi kom oss ut og rakk en tur bortom både Brandenburger Tor 

 ....litt mer folketomt enn sist

...og Holocaust memorial denne dagen også.

Før jeg endte opp på Tk Maxx igjen (noen som aner et (kjole)mønster?) mens Edgar og LC kjørte rulletrapp så lenge tålmodigheten rakk - og det var dessverre ikke like lenge som min shoppelyst, for å si det sånn!

Siden vi hadde spist lunch så seint rakk vi ikke spise noe middag ute mens Edgar var våken, så vi handlet på Kaiser's - nærbutikken i stedet. Vi lagde Gnochhi til Edgar (som selvsagt måtte prøve-under-og ettersmakes av oss voksne) og når han var i seng ble det tapas på oss. En verdig avslutning på dagen, med andre ord :)

A rainy day in Germania

Vi startet dagen i bassenget - og jeg fikk føle på kroppen, bokstavelig talt, hvor kaldt det føles å gå fra et behagelig oppvarmet boblebad til ordinært svømmebasseng. En sjokkartet opplevelse, jeg fikk helt frysninger og det gikk kaldt nedover på ryggen, og alle andre kroppsdeler, på meg. Fikk også føle hvor behagelig sløv man blir av et varmt bad. Men den eneste som hadde luksusen av å nyte det var Edgar...

...men han nøt det til fulle også!

Vi prøvde å time å komme oss ut på formiddagen sånn at Edgar kunne sove en stund; deilig for han, deilig for oss. Iallefall når LC fortsetter på en runde med vogna sånn at noen™ kunne ta Take II på Tk Maxx, til og med på en enda større og bedre filial enn den jeg hadde vært på dagen i forveien.

Litt stresshopping seinere møtte jeg den dynamiske duoen like ved kassa, og da var Edgar lys våken og i knallhumør.Vi tenkte derfor at vi måtte benytte anledningen til å dra på Holocaust Memorialen; egentlig ikke et sted man skal være så veldig lystig, men det er i det minste bedre enn at man vræler. Dessverre viste ikke værgudene seg til å være like strålende som Edgar, så vi fortet oss inn på et annet kjøpesenter i stedet. Like fort fortet vi oss ut igjen, da det var atskillig høyere priser på tingene enn våre lommebøker kunne tillate. Så med magre utsikter til både shopping og fregnedyrking var det bare en ting som kunne gjøre humøret bedre - nemlig mat. Og øl. Lemke Brauhaus ble vår foretrukne destinasjon, og der var det alt annet magert.

Den tyske kosten er ikke for de lettskremte, og jeg bestilte spätzle med ost og bacon, og det var akkurat like fett (og godt!) som det høres ut. Edgar digga det også, til tross for at han var stor kar og fikk bestille pannekake fra barnemenyen spiste han minst like mye fra min lunch.  Kjempegodt proklamerte han til alle som ville høre, bortsett fra når kelneren kom bort for å bli venn med han selvsagt. 

Det hadde nesten slutta å regne da vi var ferdige, så vi dristet oss til Holocaust-monumentet, og det var virkelig en spesiell opplevelse å se alle steinblokkene linet opp, over 2700 stykker visstnok, nok til å fylle et helt kvartal. At hver stein i seg selv bærer minnet om 2000 personer er enda mer ubegripelig. 

At været var grått og trist passet virkelig inn i stemningsbildet, og Edgar oppførte seg også situasjonen verdig. Han viste riktignok fort sitt blide jeg igjen!

Iallefall når han tar selfier med pappa. Her er vi på Maximillians og spiser middag. Det var erketysk, servitørene hadde lederhosen på og de hadde masse bavariansk mat på menyen. Jeg safet og gikk for currywurst selvsagt, som tidligere nevnt. Og tenkte i mitt stille sinn at jeg nok måtte på detox når jeg kommer hjem igjen.

Dyrene fra Afrika (og ganske mange andre steder)

Vi har en tendens til å velge storbyferie, fordi det er det vi liker, og enn så lenge godtar Edgar det meste og er fornøyd. Men litt på hans premisser bør det jo også være; blant annet i form av alibiet dyrehage. Zoologischer Garten Berlin er visst verdens mest artsrike, så burde være vel verdt et besøk for oss voksne og. Så vi la i vei, på selveste Halloween!

Litt kina-inspirert inngang med elefanter på hver side av porten. 

Edgar ville fort opp av vogna og løpe rundt selv (jeg ser at sele står ganske høyt på innkjøpslista, og da ikke i form av bæresele, men et slags hundebånd...) og han ville også klatre over gjerdene inn til dyrene. Vi hadde vår fylle hyre med å løpe etter, og jeg innser at jeg må snart intensivere treninga, for om et par år så er ikke jeg stand til å ta igjen den lille raceren der hvis denne utviklingen fortsetter. 

Vi fikk sett litt dyr innimellom slaga også, blant annet:

...jeg innser at jeg ikke tok så mange bilder i dyrehagen egentlig. Det er tross alt ikke såå stas å ta bilder av dyr utenfor deres rette element.

Men da vi kom til bondegårds-dyrehagen derimot, da var det en som virkelig var i sitt rette element:

...som ganske ekstatisk prøver å mate geit etter geit med et lite blad. Gøy å se forskjellen fra i sommer, for da vi var på tilsvarende sted da var han veldig skeptisk til å kose. Nå føk han etter dem og måtte få instruksjoner i hvordan man 'koser snilt'.

Lite Halloween-stemning i dyrehagen dessverre, det eneste var at noen av fuglene hadde fått noen jack-o-lanterns å kose seg med:

Vi koste oss med en Berlinsk spesialitet etter å ha stått i verdens lengste lunchkø, tydelig at halve Berlin var i zooologisk hage og skulle spise lunch akkurat klokka ett: Currywurst. Som er pølse badet i ketchup og karri, servert med pommes frites på siden. Så stor spesialitet er faktisk denne retten, at den har et eget museum dedikert til seg. Og det var  faktisk godt, selv om jeg ikke er så veldig glad i ketchup.

Vi var i dyrehagen nesten til de stengte klokka fire, og da var det egentlig bare å komme seg til hotellet, det var noen kilometer å gå tilbake også. Edgar sovna på veien, så det ble en tur innom mitt elskede TK Maxx - jeg kunne nesten valgt reisemål på bakgrunn av hvorvidt de har TK Maxx der eller ikke. Berlin hadde flere, og to stykker sentralt plassert så det var full bingo.

Tempoet er betraktelig lavere enn byferier som barnløse, og egentlig litt deilig også, å kunne slappe av på hotellet med god samvittighet fra klokka 18-19tida på kvelden i stedet for å føle at vi må være ute og oppleve en masse. Siden det ble litt seint før vi var tilbake tok vi middag på hotellrestauranten, og det var slettes ikke så aller verst. Jeg ville ha litt Halloweenstemning og bestilte gresskar-gnocci og drakk øl med sugerør og Halloween-filter.

Edgar fikk ark og tegnestifter mens vi ventet, så han og LC utøvet sine kreative sider. Les: Edgar kommanderte pappa til å tegne, stort sett måner. Hvis ikke pappa adlyder, blir det månelyst! Høhø.

Edgar ble bittelitt utålmodig på slutten av middagen siden det var seint, han var trøtt og de aldri kom med regningen. Så det var deilig å trekke seg tilbake på rommet etterpå, få ungen i seng og sette seg med beina høyt (og blogge, jfr forrige innlegg).