I går var i dag i morgen - 2017 revisited

Innser at bloggingens kunst er en jeg ikke klarer å opprettholde, men av og til klarer (ord)kunstneren å børste støvet av den imaginære pennen. Og siden vi er på tampen av et nytt år er det på tide å si takk for det gamle og mimre litt tilbake over hva som har skjedd, og gi både nye og gamle lesere (og ikke minst meg selv!) en oppsummering av 2017 på fem(?) minutter:

Januar

Det nye året startet som det gamle sluttet, på hytta på Sjusjøen. Og for en nordmann født uten ski på beina ,som er trugendes til det meste, ble det nettopp dette som var første aktivitet. Truger altså. Ellers sov jeg for første gang siden Edgars ankomst lengre enn seks timer om natta (takk svigermor!)

Date night på St.Lars med min egen Lars ble det også tid til og 36-timers grillet lammebog er absolutt noe av det beste jeg får. Det var også tid for primtall-bursdag som ble behørig feiret og heftige innskudd i banken for sykt-barn-dager. 

Årets første trugetur: ✔

Februar

Det begynte endelig å merkes at det går mot lysere tider - noe som også ble markert med lysfest i barnehagen. Litt mere tåkete og gjensnødd var det på hyttehelg på Sjusjøen. Morsdag og Valentine's day ble feiret med to-dagers mellomrom og mor fikk en natt alene i suite på Strömstad Spa - bare så synd det var seminar med jobb og definitivt ikke bare pleasure. Mot slutten av måneden utøvde vi vår form for ekstremsport: en femten timers lang flytur med en snart toåring på fanget. Sjelden har en Anchor beer smakt bedre enn ved ankomst San Francisco. Det ble gjensyn med gamle venner, gamle steder og det var utrolig godt å være "hjemme igjen"!

Yo dawg, I heard you like Facebook

Mars

Mars åpnet tradisjonen tro med to feiringer i familien, henholdvis LC 40 år og kjærlighetsparet 15 år, og hva er vel bedre enn å feire disse jubileum på Bubba Gump i San Francisco? Kanskje at det var nærmere 20 grader og perfekt fjernedyrkingsvær i byen. Pokemon ble fanget på Golden Gate og vi stiftet nærmere bekjentskap med både blottere og dyrehagedyr. Edgar fikk seg sin første Giants-jersey og vi la nok en gang igjen hjertet vårt i byen der ved Bayens bredd. Hjemme igjen vant vi 125 kroner på Flaxlodd og et blaff av vårsol gjorde at grillen i Laura G kunne tennes opp for første gang, akkompagnert av import-øl fra Amerika. 

Vi ser både opp på månen og ut som vi har falt ned fra den...

April

Sesongstart i baseball nok en gang uten oss på tribunene, men vi fikk iallefall oppleve erkenorsk hyttepåske, med kvikklunch, lammelår, brettspill og underet over alle undere - undertegnede på ski(!) i Birkebeinerløypa. At de fleste måtte rope "løype" når de så meg får ikke være så nøye. Koste meg nesten like mye med rompa planta i skisporet som i sofaen med påskekrim, men ikke så mye som med børjer og ølsmakingsdate med LC på Ølakademiet. Vi var turister i egen by på Teknisk Museum og forbannet snøen som avløste forsommer-temperaturene. Sist, men ikke minst, kunne mor klappe seg velfortjent på skuldra over knakende god innsats på fødedagen for to år siden, og Edgar feiret som seg hør og bør, toårsdagen sin i flere dager til ende!

AG ute og går på ski, i Birkebeinerløypa til og med. Nå ståkke væla til påske!

Mai

Mitt aller første Mary Kay party begynte bra med en øl i solveggen, men endte med at jeg ble invalidiserende influensasyk, og ingen sminke i dette land kunne bøte på feberblanke øyne og klam hud. Etter lang dags ferd mot å bli frisk kunne jeg nyte at våren hadde kommet til landet, samt at OUS-revyen var langt fra noen Kattastrofe på Chat Noir. Holmenkollstafetten laget ikke en strek i tellestrekstatistikken for barnehageplanleggingsdagshyttetur. Edgar og jeg var tradisjonen tro gode managere i vårens vakreste eventyr og mor fikk behandlet sine såre heie-muskler på Vestkantbadet dagen etter. Kristi Himmelfartshelga ble tilbrakt på Sjusjøen og vi fikk bevist at man ikke trenger så mye snø for hverken å ake eller bygge snømenn. 

Hvordan skal vi klare å krysse denne bekken? - Satser på at vi finner en bekkenløsning!


Juni

Et Strømstad badet i solskinn var perfekte omgivelser for årets kontorseminar, med både faglig såvel som alkoholholdig påfyll. Noen av kaloriene ble forbrent på søndagstur T/R Ullevålsæter og post-it-geriljaen prøvde fortelle at man faktisk er ganske fin uansett,  selv om ikke alle på Ullevål likte at den hang der og fjernet etter svært få timer. Det gikk slag-i-slag med sommeravslutnigner både i ledergruppen og i barnehagen og endelig var det duket for årets sommerferie: en ukes fest i Budapest. 30 grader, skranglete pariserhjul og elvecruise på Den schönen blauen Donau samt lekeplasser på ethvert hjørne og billig øl: Noe for enhver smak og familien var fornøyd fra eldst til yngst. 

Budapest var fengslende på mange måter...

Juli

Æille har et syskenbån på Gjøvik, og selv om ingen av dem bor der til vanlig så alle tre den første helga i juli hos bæssmor. Åtte års bryllupsdag ble feiret i amerikansk stil med ekte southern BBQ,  og vi var i surprise party hos en sprek 70åring. Det ble ensomt på jobb etter hvert grunnet både ferie og ombygging, men jeg holdt stand gjennom både asbestsanering og fellesferie. Edgar koste seg i sommerbarnehage med is hver dag og lekeplass hver dag etter barnehagen. Noen avstikkere hit og dit ble det tid til - både hytteliv på Lindøya, bringebærplukking i Våler og skjærgårdsidyll i Risør. Edgar beviste at han var en erfaren sjømann, og vi fikk vært på datenight tre kvelder på rad! 

Vi fant kanskje ingen gryte med gull, men vi fant hver vår halvliter og det er ca. samme greia.

August

Nytt barnehageår med nye muligheter og utfordringer og det hele forløp rolig for seg - helt til Findingsfestivalen okkuperte Bislett og vi måtte evakuere for en helg. Nytt barnehageår betyr også nye planleggingsdager, eller langhelg-på-hytta-dager som det også kan kalles, med turer i både myr og mark. Helt på tampen av måneden var jeg sinnsyk i gjerningsøyeblikket/hadde endelig noe fornuft i skallen (stryk det som ikke passer) og meldte meg inn i treningsstudio igjen for første gang på 2.5 år. Der hadde tiden stått stille og både klientell og mugglukt var den samme.

To og et halvt år uten trening og man føler seg som en ballong all lufta har gått ut av.

September

Tjuvstartet Halloween-sesongen med alt mulige Pumpkin-spice  og gikk til valgurnene med kraft og pågangsmot. La meg lykkelig den kvelden og i all overskuelig (les:fire år) fremtid. Klarte å trene to ganger i uka (et lite steg for menneskeheten, men et stort steg for meg!) men var bare engasjert tilskuer under Oslo Marathon. Planleggingsdag ble atter tilbrakt på fjellet og blåbærsesongen var fremdeles ikke død! 

Det enkle er ofte det beste!

Oktober

Sesongens siste ute-is og utepils ble nytt til det fulleste, før vi ikke nøt utendørs høstfest i barnehagen i sprutende regn like mye. Det fins både dårlig vær og dårlige klær! Atskillig bedre var det da vi hadde barnevakt over natt før aller første gang, og nøt en tre-retters på Klosteret før ingen ringere enn Nick Cave beæret oss med sitt selskap i Oslo Spektrum. Alle innblandede overlevde atskillelsen! Laura var Halloween-pyntet til det fulleste, og Edgar kledde seg ut som Jahn Teigen på  Halloween-fest. 

På date!

November

Halloween-feiringa fortsatte med en liten get-away til Gøteborg og et gresskarpyntet Liseberg. At Edgar var like glad i karuseller som meg var en kjær oppdagelse! Gleden var også stor da jeg fant Anchor Christmas hos det svenske systembolaget, og kvota ble godt fyllt opp, både da og et par uker seinere på Lungeavdelingens årlige Høstmøte. Edgar fikk seg gitar og det har ikke vært stille et sekund siden. Thanksgiving ble feiret med kalkun både en og to ganger, og familie-logistikken ble satt på prøve da det var både forskningsseminar og julebord på samme dag.

Ledsager kjører som kjent gratis

Desember

Ingen advent uten kalender, og det betyr 72 kalendergaver i. Stor stas gjennom hele førjulstida. Stas var det også å ha julekalender på Facebook! Og ikke minst var det stas å vinne Kahooten på julebord i Medisinsk klinikk. Det vanket både heder, ære og Freia snøballer. Edgar satt i saksa og ble hårfin til jul (delv om det har på håret at vi fikk gjort det, all den tid mor syns det var grusomt å se lokkene falle).  Lucia ble feiret i barnehagen med lussekatter og Laura var pyntet veldig maksimalistisk til jul.  Det ble ingen sykedager i desember heller og vi kan sette kryss i taket for en helt sykdomsfri sesong. Heiilt sinnsjukt, som tidligere idol-vinnere og Skal Vi Danse deltakere ville sagt det.   Den 22. desember var det velfortjent juleferie på alle mann. Det ble hvit jul på Gjøvik og undertegnede fikk årets mandel, men julas lykkeligste var Edgar som endelig fikk seg brannhjelm. Romjula ble tilbrakt hos de andre besteforeldrene, og nå har det allerede blitt 2018 i noen deler av verden...Vi holder oss i fortiden noen timer til, og er klar for nyttårsfeiring sammen med gode venner. Så da gjelder det egentlig bare å reflektere over et 2017 med aller flest gode minner, og håpe på et 2018 av samme kaliber. Godt nytt år!

Don’t be fooled by the calendar. There are only as many days in the year as you make use of. 

One man gets only a week’s value out of a year while another man gets a full year’s value out of a week. 

~Charles Richards

Szimply cruising

Nok en varm og solrik sommerdag i Budapest stod for døren, og vi var ute av nevnte dør allerede i ni-tida. LC og Edgar tjuvstartet med en tur på lekeplassen, mens undertegnede ventet på at en klesvask skulle bli ferdig. Enkelte av en husmoders plikter tar nemlig aldri ferie...

Da jeg møtte på dem etter at vi alle tre var ferdig med det vi holdt på med, skulle jeg se om alle gode ting virkelig var tre - nemlig å prøve meg på shopping i Vaci utca, som er den gaten alle byer med respekt for seg selv har. Det viste seg like trøstesløst som de to tidligere forsøk, så nå ga jeg offisielt opp hele Budapest-shoppingen og får belage meg på netthandel i stedet!

Vi hadde tenkt oss på cruise 12:30, men siden vi var så tidlig ferdig fant vi ut at vi hadde ca tjue minutter på oss til første avgang klokka 11. Jeg hadde selvsagt vært på Tripadvisor og funnet det som skulle være det beste cruiset - Legenda cruises. It is gonna be legend....wait for it...dary!

Problemet var bare at vi ikke visste hvor båten gikk fra eller hvordan vi skulle komme oss ned til der den potensielt kunne gå fra -

 Det er nemlig sporvei mellom fortau og Donau.

Det stod en veldig turguide-promotør-aktig dame og så kunnskapsrik ut, så vi dristet oss til å spørre henne, men hun tilhørte et annet selskap og var aller mest interessert i å pushe billetter til sitt cruise. Så da begynte jeg visstnok bare å gå i motsatt retning av det LC trodde vi måtte gå, og mens han mumlet i skjegget om at det håpet vi hadde om å rekke 11-avgangen nå forsvant like fullt som dugg for solen, og jeg belaget meg på å måtte vente halvannen time -så fant vi en undergang! Og jammen meg fant vi ikke Port #7 hvor Legenda cruises gikk fra også. Vi rakk det med god margin (for som min navnesøster Preus sier: av og til er en millimeter nok!)

Edgar søv søtt i vogna si, så den første kvarteret nøt vi cruiset i tosomhet. Før den dårlige samvittigheten begynte å melde seg: skulle Edgar gå glipp av at det morsomme, og skal vi kanskje vekke han?

...men samvittighetskvalene forsvant fort igjen da det var servering - vårt 9 euros cruise inkluderte nemlig også forfriskninger.  LC måtte gjerne vekke Edgar, men jeg ville iallefall gjerne nyte mitt glass champagne i ro og fred. Så da fikk han sove noen minutter til, iallefall til det ble vel dokumentert på sosiale medier!

Parlamentet ble selvsagt godt dokumentert fra denne vinkelen også.

Til slutt vekket vi Edgar også, sånn at hele familien kunne kose seg på cruiset.  Etterhvert fikk vi også påfyll av hjemmelaget limonade og det var veldig deilig å kjenne en litt mild bris og wind in the hair og oah-oah for en liten stund i ellers så temperert Budapest :)

Tiden alt for fort i lystig lag, og dessverre måtte vi legge til kai etterhvert. Da var Edgar klar for litt mere lekeplass, og ferie må tilpasses alle i reisefølget, så vi fant en ny å teste ut.

Og når man fikk låne gravemaskin av noen andre av barna som var der , mer eller mindre frivillig, var lykken komplett!

Etterpå var det tid for lunch, og denne gangen var det mor som fikk bestemme hva vi skulle, nemlig på den puben som visstnok ble kåret til verdens 3. beste av Lonely Planet, som tilfeldigvis også ligger tvers overfor hotellet vårt. Det er  en såkalt "ruin bar", barer som er i forlatte bygninger, ruiner.  Og denne, Szimpla Kert, er visstnok moderskipet. Vi spiste en enkel lunch og drakk øl, men aller mest var vi der for å se på det noe spesielle interiøret. 

  Og Edgar var som vanlig høyt og lavt!

Edgar har lagt seg til vanen å sove to ganger daglig igjen på ferien, en kombinasjon av varmen og av at det skjer mye hele tiden, så han sovnet igjen i vogna etter at vi hadde spist. Så da tuslet vi en runde for å la han sove. Og hvem er det vel vi treffer på? Jo, taxi-sjåføren vi hadde fra flyplassen og vi slår av en munter prat. Verden er sannelig liten.  Dessverre for vår del skulle han til Italia når vi skal hjem, men han skulle si fra til en kollega så da skulle det ordne seg med retur-transport også. 

Mens vi ventet på at Edgar skulle våkne slo vi oss ned på cafe og tok hver vår iskaffe. Hvor mye kaffe den inneholdt er vel heller tvilsomt, men godt var det!

Edgar bare sov og sov, så når klokka begynte å nærme seg 17 måtte vi vekke ham. Vi hadde nemlig en overasskelse i vente. Dagen i forveien hadde han kost seg masse med å løpe gjennom en fontene og denne gangen her var vi litt mer forberedt: vi hadde nemlig med badebukse. Og da han fikk høre at det var muligheter for litt lek med vann igjen var han brått lys våken. Så da ble det en seanse i vannet igjen! Han var ikke like fornøyd da vi måtte gå derfra, og påstod hardnakket at han ikke frøys, men gåsehuden og skjelvingen talte for seg selv, så det var virkelig på tide å gå. Og få middag ikke minst!



Vi endte opp på samme sted vi hadde vært noen dager tidligere, på Epic bar. LC og jeg bestilte hver vår Mojito, og Edgar syns nok en sånn fargerik drink så litt mer spennende ut enn hans eplejuice. Så da ble det en virgin (alkoholfri!!) strawberry colada på Edgar, og det var en  stor suksess!

Det var godt over leggetid innen vi fikk handlet frokost til neste dag og kommet oss tilbake på hotellet igjen, og noen brukte nok litt mer tid enn vanlig på å sovne også, men til slutt var vi i seng alle mann; nysgjerrig på hva neste dag ville bringe!

Nå Gellert aldri

Ungarn var fødelandet til Erno Rubik, han med den irriterende vanskelige kuben, som noen løser på to minutter (les: LC) og noen gir opp etter 20 sekunder (les: meg). Vi har sikkert 10 utgaver av kuben hjemme, så når vi fant den i fullformat på en vegg i Budapest måtte det selvsagt foreviges.

Ellers var målet for dagen å komme seg opp på Gellert hill, som er en relativt høy knaus her i Budapest. Alt er relativt, i 32 grader kjennes det meste høyt å forsere, men vi lar oss ikke skremme av å vite at vi skal helt opp til den store statuen som ser bitteliten ut på avstand, siden det er langt! Det ligger iallefall visstnok på ca 235 meters høyde, så ganske medium i norsk målestokk ( men så er det sjelden nært kroppstemperatur i lufta i Jotunheimen også da).

Jeg hadde sko jeg ikke hadde brukt siden forrige sommer og fikk derfor gnagsår, samtidig som at svetten silte og vi ikke fant barnevognvennlig vei med en gang, så det ble litt sikksakk og klokka var snart 12 og sola stod særdeles høyt. Nevnte jeg at det var 32 grader. I skyggen? 

Det hjalp heldigvis noe at vi var i fine omgivelser, og jeg var egentlig ikke så veldig sur!

Midtveis stoppet vi også opp på et lite utsiktsplatå, og der hadde de blant annet denne statuen av Kong Buda og Dronning Pest (nei ikke dronning Sonja, beklager evt. majestetsfornærmelse!)

 Og vi kom oss jo opp til slutt! 

Og vel der oppe var utsikten virkelig verdt å vente på (selv om vi ikke hadde stått stille og ventet akkurat, men virkelig jobba for det.

Og nå var plutselig ikke statuen så liten lenger heller!

Familiens yngste syns det er sånn passe medium gøy å bli dratt med opp på diverse slott og festninger, og ville som seg hør og bør heller på lekeplassen etter en liten stund. Det skal jo være gøy på ferie for alle sammen, og de har mange fine lekeplasser her i Budapest, mye morsommere enn i Oslo! 

Vi fant en ikke langt unna Gellert-høyden- Denne hadde dyre-tema, og det var en veldig fornøyd liten gutt som fikk hilse på "Mikkel Reven" 

Og når de tillegg hadde traktor der, var jo lykken enda mer fullkommen.

Ganske fullkommen lykke for far også, siden de hadde sjakkbrett der. Dessverre for hans del hadde hans reisefølge ikke kjennskap til annet ved sjakkspillets gleder enn hva de ulike brikkene heter - skjønt det er jo ganske imponerende at en to-åring kan det! (og ganske imponerende at jeg kan det også, sånn egentlig!)

Og sist men ikke minst hadde de en kjempemorsom huske der, med plass til både barn og voksen, det er en investering verdig for Fagerborggaten barnehage!

Edgar hadde iallefall lyst til å leke der...og leke der...og leke der, og til slutt måtte mor sette foten ned for nå var hun sulten. Og selv om det forslaget ikke var det mest populære blant den yngste i reisefølget, så innså han nok at for husfredens skyld var det nok minst like viktig at mor var mett. When mom is happ, everybody's happy osv. 

Vi var litt utenfor sentrum, og visste ikke helt retningen, så dumpet egentlig inn på det første og beste vi fant. Som dagen i forveien viste det seg også å være et ganske fancy sted, en fransk bistro faktisk, og de billige ungarske kneipene virket brått langt unna. Men det skulle vise seg å være et lykketreff, for jeg fikk meg de beste moules frites'ene jeg noen gang har spist! Og Edgar var også fornøyd, for han kunne sette consommé på lista over ting han digger.

Etterpå lunch ble det tur på nok en lekeplass, før mor sitt humør sank betraktelig da Edgar proklamerte at "mamma er stygg og dum" og "Edgar er ikke glad i mamma, heller pappa". Jaja, det er fra barn og fulle folk man skal få høre sannhente? Shopping skulle normalt sett høyne enhver dårlig stemning...men ikke hvis man er i Budapest for der er det bare drittbutikker og vi gikk like tomhendte ut som inn.  Heldigvis kan Edgar sjarmere selv om munnen løper litt av med ham innimellom for vi ble fort glade igjen da han ville ha først liten kos, så stor kos og vi var atter venner og vel forlikte.

Jeg fikk meg forresten en ny venn på veien også!

Den gangen her hadde vi timet fonteneshowet foran Parlamentet litt bedre også, etter litt til bildetagning var det som var veldig glad da vannet ble skrudd på!

Det varte riktignok ikke mer enn et par minutter, og vannet var så "finkornet" i mangel på et bedre ord at det bare var deilig. Men da vi kom forbi neste fontene derimot.... En interaktiv fontene, dvs den har sensor og stopper og starter hvis noe tilstrekkelig tungt kommer forbi. Edgar er ikke tilstrekkelig tung nok,  så det er lite stopping. Og selv om vi i begynnelsen prøvde å holde han litt unna så skjønte vi at det var forgjeves og lot han bare holde på med å løpe frem og tilbake. Han var helt ekstatisk! Så da får det ikke hjelpe at han ble våt helt inn til skinnet og måtte dra hjem i bare bleia, siden vi ikke hadde med skift.

Det ble derfor take-out til middag, type burrito, og ingen av oss var egentlig lei oss for det, spesielt ikke siden den ble inntatt sammen med en herlig øl!

A day at the zoo

Det har blitt en tradisjon, eller skal jeg si tradi-zoon å dra i Zoo når vi er på ferie. Edgar blir mer og mer glad i dyr og selv om en tur i parken for å se på endene sikkert nok hadde vært like stas (og kanskje like greit, sånn i retrospekt) så bestemte vi oss for å avlegge Budapest Zoo et besøk. Visstnok en av de eldste i verden, den åpnet i 1866.

Første Edgar sa da vi kom inn var "Alle dyrene hvor er du?" og det med rette, for det var ikke så veldig mange dyr å se. Tomt både her og der. Og det er med skam å melde at noen av de dyrene som var der, så ut til å være litt stresset. Blant annet hadde strutsene mange fjærløse partier på ryggen, kanskje fordi de hadde nappet dem ut?  Det er jo bare spekulasjoner, og jeg håper jo at dyrene har det veldig bra! Uansett kan man si mye om dyr i fangenskap og hvorvidt man skal støtte opp om den businessen eller bare stikke hodet i sanden....vi hadde nå lagt igjen noen tusen forint der og var som alltid veldig politisk ukorrekte.

Og Edgar hadde det gøy og fikk i det minste tatt bilde av denne skilpadden her. Ikke helt i fokus, dette bildet, men øvelse gjør mester!

Det ble tid for mat etterhvert også, og vi forvillet oss plutselig inn på noe som var en kjempefancy restaurant, på det nivået hvor kelnerne kom med sugerøret til Edgar sin juice innpakket i en linserviett. Så da måtte vi jo prøve å oppføre oss deretter. Da Edgar begynte å boble nedi glasset og bite på det tidligere nevnte sugerør måtte kelneren gripe inn og konfiskere sugerøret (han kom riktig med et nytt og plettfritt et) men Edgar snakker fremdeles om at de kommer å tar sugerøret hvis han ikke drikker ordentlig med det, så det var egentlig en ubetinget suksess (the lies we tell small children...)

 Det var litt deilig å slippe unna den typiske zoo-kafeteriaen med hylende unger og høyrøstete mødre da, og spise noe annet enn pommes frites med grillkrydder!

 

 Og så er jeg veldig glad for at Edgar har tatt etter sin mor når det kommer til gleden ved å stikke hodet sitt ut av diverse hull!

 Lemurene virket iallefall som de hadde det fint, og de hoppet og danset rundt oss, og Edgar ble veldig fascinert av babylemuren, og ville veldig gjerne kose. Det fikk han ikke lov til, bare se men ikke røre.

 ...da var det veldig fint at det var en egen petting zoo med masse geiter som mer enn gjerne ville la seg klappe, og det var innmari fint å se hvor flink Edgar var til å klappe og kose forsiktig på de små bukkene bruse (selv om han også var trollet litt innimellom)

 Her er det en stirrekonkurranse på gang, hvem viker først fra trappa til sklia? 

Tre-fire timer i zoo er mer enn nok, så det var på tide å bevege seg til en annen, mer menneskelig variant av dyrehagen: nemlig shoppingsenteret. Og om zoo var en liten skuffelse, så var shoppingsenteret en massiv en. Det er helt elendig shopping i Budapest, jeg savner TK Maxx! Mer enn nok butikker, men veldig østeuropeisk stil. Det ble en usselt-skjorte og det var mest på trass. Tror jeg får holde meg til netthandel fremover. Og så var egentlig dagen over, og vi havnet igjen på en ganske fancy restaurant, italiensk denne gang, og den er det egentlig ikke så mye å si om,  selv om både bøffelmozarellaen og parmaskinken var utsøkt nok!

Sånn rent avslutningsvis kan jeg jo nevne at vi har vår egen jungel hjemme på hotellterrassen...

Det vokser nemlig litt av hvert der ute, til og med et tre(!) Vi befinner oss i 5. etasje så fåglarna er vel de eneste som vet hvorfor!