Szimply cruising

Nok en varm og solrik sommerdag i Budapest stod for døren, og vi var ute av nevnte dør allerede i ni-tida. LC og Edgar tjuvstartet med en tur på lekeplassen, mens undertegnede ventet på at en klesvask skulle bli ferdig. Enkelte av en husmoders plikter tar nemlig aldri ferie...

Da jeg møtte på dem etter at vi alle tre var ferdig med det vi holdt på med, skulle jeg se om alle gode ting virkelig var tre - nemlig å prøve meg på shopping i Vaci utca, som er den gaten alle byer med respekt for seg selv har. Det viste seg like trøstesløst som de to tidligere forsøk, så nå ga jeg offisielt opp hele Budapest-shoppingen og får belage meg på netthandel i stedet!

Vi hadde tenkt oss på cruise 12:30, men siden vi var så tidlig ferdig fant vi ut at vi hadde ca tjue minutter på oss til første avgang klokka 11. Jeg hadde selvsagt vært på Tripadvisor og funnet det som skulle være det beste cruiset - Legenda cruises. It is gonna be legend....wait for it...dary!

Problemet var bare at vi ikke visste hvor båten gikk fra eller hvordan vi skulle komme oss ned til der den potensielt kunne gå fra -

 Det er nemlig sporvei mellom fortau og Donau.

Det stod en veldig turguide-promotør-aktig dame og så kunnskapsrik ut, så vi dristet oss til å spørre henne, men hun tilhørte et annet selskap og var aller mest interessert i å pushe billetter til sitt cruise. Så da begynte jeg visstnok bare å gå i motsatt retning av det LC trodde vi måtte gå, og mens han mumlet i skjegget om at det håpet vi hadde om å rekke 11-avgangen nå forsvant like fullt som dugg for solen, og jeg belaget meg på å måtte vente halvannen time -så fant vi en undergang! Og jammen meg fant vi ikke Port #7 hvor Legenda cruises gikk fra også. Vi rakk det med god margin (for som min navnesøster Preus sier: av og til er en millimeter nok!)

Edgar søv søtt i vogna si, så den første kvarteret nøt vi cruiset i tosomhet. Før den dårlige samvittigheten begynte å melde seg: skulle Edgar gå glipp av at det morsomme, og skal vi kanskje vekke han?

...men samvittighetskvalene forsvant fort igjen da det var servering - vårt 9 euros cruise inkluderte nemlig også forfriskninger.  LC måtte gjerne vekke Edgar, men jeg ville iallefall gjerne nyte mitt glass champagne i ro og fred. Så da fikk han sove noen minutter til, iallefall til det ble vel dokumentert på sosiale medier!

Parlamentet ble selvsagt godt dokumentert fra denne vinkelen også.

Til slutt vekket vi Edgar også, sånn at hele familien kunne kose seg på cruiset.  Etterhvert fikk vi også påfyll av hjemmelaget limonade og det var veldig deilig å kjenne en litt mild bris og wind in the hair og oah-oah for en liten stund i ellers så temperert Budapest :)

Tiden alt for fort i lystig lag, og dessverre måtte vi legge til kai etterhvert. Da var Edgar klar for litt mere lekeplass, og ferie må tilpasses alle i reisefølget, så vi fant en ny å teste ut.

Og når man fikk låne gravemaskin av noen andre av barna som var der , mer eller mindre frivillig, var lykken komplett!

Etterpå var det tid for lunch, og denne gangen var det mor som fikk bestemme hva vi skulle, nemlig på den puben som visstnok ble kåret til verdens 3. beste av Lonely Planet, som tilfeldigvis også ligger tvers overfor hotellet vårt. Det er  en såkalt "ruin bar", barer som er i forlatte bygninger, ruiner.  Og denne, Szimpla Kert, er visstnok moderskipet. Vi spiste en enkel lunch og drakk øl, men aller mest var vi der for å se på det noe spesielle interiøret. 

  Og Edgar var som vanlig høyt og lavt!

Edgar har lagt seg til vanen å sove to ganger daglig igjen på ferien, en kombinasjon av varmen og av at det skjer mye hele tiden, så han sovnet igjen i vogna etter at vi hadde spist. Så da tuslet vi en runde for å la han sove. Og hvem er det vel vi treffer på? Jo, taxi-sjåføren vi hadde fra flyplassen og vi slår av en munter prat. Verden er sannelig liten.  Dessverre for vår del skulle han til Italia når vi skal hjem, men han skulle si fra til en kollega så da skulle det ordne seg med retur-transport også. 

Mens vi ventet på at Edgar skulle våkne slo vi oss ned på cafe og tok hver vår iskaffe. Hvor mye kaffe den inneholdt er vel heller tvilsomt, men godt var det!

Edgar bare sov og sov, så når klokka begynte å nærme seg 17 måtte vi vekke ham. Vi hadde nemlig en overasskelse i vente. Dagen i forveien hadde han kost seg masse med å løpe gjennom en fontene og denne gangen her var vi litt mer forberedt: vi hadde nemlig med badebukse. Og da han fikk høre at det var muligheter for litt lek med vann igjen var han brått lys våken. Så da ble det en seanse i vannet igjen! Han var ikke like fornøyd da vi måtte gå derfra, og påstod hardnakket at han ikke frøys, men gåsehuden og skjelvingen talte for seg selv, så det var virkelig på tide å gå. Og få middag ikke minst!



Vi endte opp på samme sted vi hadde vært noen dager tidligere, på Epic bar. LC og jeg bestilte hver vår Mojito, og Edgar syns nok en sånn fargerik drink så litt mer spennende ut enn hans eplejuice. Så da ble det en virgin (alkoholfri!!) strawberry colada på Edgar, og det var en  stor suksess!

Det var godt over leggetid innen vi fikk handlet frokost til neste dag og kommet oss tilbake på hotellet igjen, og noen brukte nok litt mer tid enn vanlig på å sovne også, men til slutt var vi i seng alle mann; nysgjerrig på hva neste dag ville bringe!