Nå Gellert aldri

Ungarn var fødelandet til Erno Rubik, han med den irriterende vanskelige kuben, som noen løser på to minutter (les: LC) og noen gir opp etter 20 sekunder (les: meg). Vi har sikkert 10 utgaver av kuben hjemme, så når vi fant den i fullformat på en vegg i Budapest måtte det selvsagt foreviges.

Ellers var målet for dagen å komme seg opp på Gellert hill, som er en relativt høy knaus her i Budapest. Alt er relativt, i 32 grader kjennes det meste høyt å forsere, men vi lar oss ikke skremme av å vite at vi skal helt opp til den store statuen som ser bitteliten ut på avstand, siden det er langt! Det ligger iallefall visstnok på ca 235 meters høyde, så ganske medium i norsk målestokk ( men så er det sjelden nært kroppstemperatur i lufta i Jotunheimen også da).

Jeg hadde sko jeg ikke hadde brukt siden forrige sommer og fikk derfor gnagsår, samtidig som at svetten silte og vi ikke fant barnevognvennlig vei med en gang, så det ble litt sikksakk og klokka var snart 12 og sola stod særdeles høyt. Nevnte jeg at det var 32 grader. I skyggen? 

Det hjalp heldigvis noe at vi var i fine omgivelser, og jeg var egentlig ikke så veldig sur!

Midtveis stoppet vi også opp på et lite utsiktsplatå, og der hadde de blant annet denne statuen av Kong Buda og Dronning Pest (nei ikke dronning Sonja, beklager evt. majestetsfornærmelse!)

 Og vi kom oss jo opp til slutt! 

Og vel der oppe var utsikten virkelig verdt å vente på (selv om vi ikke hadde stått stille og ventet akkurat, men virkelig jobba for det.

Og nå var plutselig ikke statuen så liten lenger heller!

Familiens yngste syns det er sånn passe medium gøy å bli dratt med opp på diverse slott og festninger, og ville som seg hør og bør heller på lekeplassen etter en liten stund. Det skal jo være gøy på ferie for alle sammen, og de har mange fine lekeplasser her i Budapest, mye morsommere enn i Oslo! 

Vi fant en ikke langt unna Gellert-høyden- Denne hadde dyre-tema, og det var en veldig fornøyd liten gutt som fikk hilse på "Mikkel Reven" 

Og når de tillegg hadde traktor der, var jo lykken enda mer fullkommen.

Ganske fullkommen lykke for far også, siden de hadde sjakkbrett der. Dessverre for hans del hadde hans reisefølge ikke kjennskap til annet ved sjakkspillets gleder enn hva de ulike brikkene heter - skjønt det er jo ganske imponerende at en to-åring kan det! (og ganske imponerende at jeg kan det også, sånn egentlig!)

Og sist men ikke minst hadde de en kjempemorsom huske der, med plass til både barn og voksen, det er en investering verdig for Fagerborggaten barnehage!

Edgar hadde iallefall lyst til å leke der...og leke der...og leke der, og til slutt måtte mor sette foten ned for nå var hun sulten. Og selv om det forslaget ikke var det mest populære blant den yngste i reisefølget, så innså han nok at for husfredens skyld var det nok minst like viktig at mor var mett. When mom is happ, everybody's happy osv. 

Vi var litt utenfor sentrum, og visste ikke helt retningen, så dumpet egentlig inn på det første og beste vi fant. Som dagen i forveien viste det seg også å være et ganske fancy sted, en fransk bistro faktisk, og de billige ungarske kneipene virket brått langt unna. Men det skulle vise seg å være et lykketreff, for jeg fikk meg de beste moules frites'ene jeg noen gang har spist! Og Edgar var også fornøyd, for han kunne sette consommé på lista over ting han digger.

Etterpå lunch ble det tur på nok en lekeplass, før mor sitt humør sank betraktelig da Edgar proklamerte at "mamma er stygg og dum" og "Edgar er ikke glad i mamma, heller pappa". Jaja, det er fra barn og fulle folk man skal få høre sannhente? Shopping skulle normalt sett høyne enhver dårlig stemning...men ikke hvis man er i Budapest for der er det bare drittbutikker og vi gikk like tomhendte ut som inn.  Heldigvis kan Edgar sjarmere selv om munnen løper litt av med ham innimellom for vi ble fort glade igjen da han ville ha først liten kos, så stor kos og vi var atter venner og vel forlikte.

Jeg fikk meg forresten en ny venn på veien også!

Den gangen her hadde vi timet fonteneshowet foran Parlamentet litt bedre også, etter litt til bildetagning var det som var veldig glad da vannet ble skrudd på!

Det varte riktignok ikke mer enn et par minutter, og vannet var så "finkornet" i mangel på et bedre ord at det bare var deilig. Men da vi kom forbi neste fontene derimot.... En interaktiv fontene, dvs den har sensor og stopper og starter hvis noe tilstrekkelig tungt kommer forbi. Edgar er ikke tilstrekkelig tung nok,  så det er lite stopping. Og selv om vi i begynnelsen prøvde å holde han litt unna så skjønte vi at det var forgjeves og lot han bare holde på med å løpe frem og tilbake. Han var helt ekstatisk! Så da får det ikke hjelpe at han ble våt helt inn til skinnet og måtte dra hjem i bare bleia, siden vi ikke hadde med skift.

Det ble derfor take-out til middag, type burrito, og ingen av oss var egentlig lei oss for det, spesielt ikke siden den ble inntatt sammen med en herlig øl!