Fra hytte til hytte

For noen er det drømmen å vandre med ryggsekk i fjellheimen i dagevis, med turistforeningens nøkkel i lomma. Det er forsåvidt en av mine drømmer også, men en av de jeg klokelig nok lar forbli en drøm - jeg kjenner mine egne begrensninger. Å kjøre til hyttedøra er mer min stil. Men først: Nok en dag i Jotunheimen:

Og sannelig min hatt så var det like fint der oppe denne dagen også. Det var ellers mye likt fra dagen i forveien, vi kjørte over valdresflya og jeg tror jeg klarte å spotte avkjørselen til en hytte jeg var på for henholdsvis 11 og 7 år siden, før vi stoppet og gikk en liten tur. Mot Sikkilsdalen, som visstnok er kongeparets residens når de er i Jotunheimen. Og det er egentlig det eneste jeg vet om det området.

Vi hadde barfotsko og det var bløtt, og mine krumspring for å unngå et litt vått område skulle vise seg å føre meg ut i enda mer myrlendt terreng, så når det rant ut av skoa var det på tide å snu. På den positive siden: De er jo laget av mesh så ikke bare tar de fort inn vann, men de tørker fort og. Og det var jo egentlig på tide med en pust og rast i bakken uansett.

Her gjør Edgar og LC øvelser. Trim for (for)eldre. Og deres barn.

Etter vi hadde spist hver vår medbrakte baguette med ost og skinke fra Spar på Beitostølen, minus det som Edgar kasta i bakken var vi igjen fulle av energi. Og tok fatt på neste tur, ned gjennom Leirungsdalen denne gang. Ikke uten å beundre utsikten først, selvsagt.

Fint der og!

Dagen etter dro vi tilbake til Sjusjøen, for vi skulle nemlig få besøk fra Amerika. En Texaner i eksil i Stockholm, og hennes svenske make, som vi ble kjent med da vi alle sammen bodde i San Francisco. De fikk nemlig beskjed om å hente bryllupsgaven sin ved personlig oppmøte på hytta, men det var for tre år siden, så det var på tide. Skjønt, det var nesten så de ikke kom denne gangen også, for SAS (eller Sassholes, som de også ble benevnt som) hadde visst ikke vist seg fra sin mest kundevennlige side. Men heldigvis kom de, og rømmegrøt fikk de.

Det er jo ikke så veldig mye mer som sier norsk enn rømmegrøt, spekemat og rød saft, oppe i den norske fjellheimen. De hadde aldri smakt det, men påstod de likte det, og den store kjelen ble nesten tom, så jeg tror de snakket sant!

Barnløse som de er gikk de tidlig til sengs, mens vi satt oppe med en sønn som ikke var så gira på det med soving. 

Men: Edgar klinket til og sov helt til halv ti! Dessverre sov jo ikke jeg like mye men 3.5 timer søvn er jo ikke det verste vi kunne oppnådd. Og sola skinte så etter en norsk frokost måtte vi jo vise frem det beste av hva Sjusjøen kan by på.

Tilbake igjen på hytta ble det tradisjonen tro vafler med utsikt, pizza, brettspill og rødvin. Og masse konversasjon på engelsk, som jeg har savnet masse!

Søndag var det uigjenkallelig over, og det var egentlig litt godt. For vi har ikke vært helt friske noen av oss, det har vært både snørr, feber, hoste og tannfrembrudd de siste dagene. Så det er deilig å være hjemme igjen også. Ferie en uke til, men egentlig ingen planer, bare Edgar og mamma-dager. Nesten som å være i permisjon igjen :)