Much kneaded massage

Jeg var på massasje på mandag. Det var ikke så dypt som på illustrasjonsfotoet heldigvis; terapeuten begynte så smått med "Kom du rett fra jobb eller" og jeg prøvde å svare høflig, men bestemt, på en sånn måte som overhodet ikke skulle innby til videre samtale uten å være frekk. For er jeg på aromamassasje så er det ikke rom for unødvendig prat - da vi jeg synke inn i ro og harmoni. Og nyte at jeg endelig kom meg hit!

For forrige gang vi opprinnelig hadde time var vi ikke like heldige. Da stod jeg, som tidligere nevnt, fast i en heis på Nasjonalteateret stasjon. Og i stedet for å senke skuldrene og slippe ut et henført sukk, så stod jeg snarere og hyperventilerte mens jeg ble enda mer stresset i stedet. Heldigvis gikk det bedre nå. Klok av skade tok jeg rulletrappa, jeg tok et ekstra tidlig tog, og var på plass godt over en halvtime før oppstart.

Men hva gjør vel det, når man får kaffe og sjokolade som belønning? Og jammen meg fikk jeg ikke flere ruter med sjokolade da jeg gikk også. De skjønte vel hvor glad jeg ble for å få noe gratis!

Selve massasjen var dessverre ikke like verdt å vente på som jeg hadde håpet. Det var jo deilig, men ikke den totale avslapningsfølelsen jeg var ute etter. Spesielt ikke når døra stod på vidt gap en liten periode, for eksempel da jeg skulle gå fra benken og kle på meg, og brått så mitt eget speilbilde kikke forstyrret tilbake fra venterommet. Jeg visste jo ikke da at det ikke satt noen andre der ute; så den døra smalt igjen med akkurat så mye tyngde den burde. 

Og hvorfor må de bruke så mye olje i håret? Hodebunnsmassasje er ca. det nærmeste jeg kommer nirvana, men det så jo ut som om jeg ikke hadde vasket håret på mange dager etterpå. Ikke den fresheste looken for å gå ut på restaurant. Men heldivis hadde jo Maryann vært utsatt for akkurat samme behandling, så vi hadde ca. samme oljesleik begge to ;)

Men med et glass tørr hvitvin, pizza med trøfler og den gode samtale med Maryann så kunne jeg hatt så fett hår jeg bare ville, det var stor stas likevel!