Flyplass, øl og t-banekrøll

Det var ikke så veldig mye vi hadde planlagt på forhånd da vi skulle reise til Berlin, vi liker å ta litt på sparket, og samtidig ikke bli skuffa hvis det er veldig mange ting vi ikke får gjort. Men en ting stod på plakaten (ok, tre ting da, der de to andre var TK Maxx og Brandenburger Tor). Det tredje var nemlig Stone Brewing Company, som er et brygghus vi kjenner til fra vår tid i usa, og som jeg tilfeldigvis fant ut hadde åpnet i Berlin på instakontoen til en bar jeg følger i SF. Så det føk opp på To-do lista, og onsdag var dagen (det var nemlig meldt regn, og hva er vel da bedre enn å sitte inne og drikke øl?!)

Det regna heldigvis ikke, for vi bestemte oss for å gå innom Tempelhof på veien, som er en gammel nedlagt flyplass. I dag, som dagene før, kombinerte vi dette med at Edgar fikk sove, så vi la beina fatt denne morgenen også. Vi gikk forbi Currywurst-museumet, og den som ikke fikk lyst på en saftig pølse druknet i ketchup og karry nå har ikke sans for det gode i livet!

Veien gikk videre via Checkpoint Charlie, som egentlig var en stor skuffelse - det var jo mest bare et veikryss!

Ikke så imponerende med andre ord, men da har vi iallefall verdt der. Tydelig at man entrer den amerikanske sektor jfr. Maccern på hjørnet der ;)

Litt vanskelig å se på dette bildet, men hun som står i midten av fotgjengerfeltet drev med en liten opptreden med sjonglering hver gang bilene stoppet på rødt lys, og så løp hun til vindet i håp om å få penger rett før de begynte å kjøre igjen. Det var noen som ga også,  og leste om det på travelwiki etterpå fordi jeg syns det var litt snodig, så dette er tydeligvis en "greie" i Berlin!

Omsider kom vi frem til Tempelhof også, og det var, som forventet, flatt og vindfullt. Så windy at det var noen som drev med kiting på rullebrett der. Vi gikk for det meste tur, den ene veien i motvind, den andre i medvind og det blåste friskt. Har aldri gått tur på en rullebane før, og kanskje ikke siden etter, så det var jo en artig opplevelse. Det syns Edgar også:

Vi snudde da vi kom til 1500 meter, da hadde Edgar våkna og vi innså at vi skulle jo tilbake igjen også. Han syns det var hakket mer kjedelig enn på bildet ovenfor, med med lovnad om at vi skulle kjøre t-bane og heis så klarte vi å stogge det verste raseriet en smule. Sånn bortsett fra at det ikke var heis på t-banestasjonen da, og vi måtte bære vogna ned til sporet.  Men vi kom oss iallefall på og Edgar tar kollektiven for andre gang i Berlin (første var toget fra flyplassen, men da sov han) og alt var såre vel...

...helt til banen stopper, lyset blir skrudd av og noen snakker på tysk. Og vi står der. Og vi står der. Og det kommer enda en tirade over høytaleranlegget. Jeg får vite av sidemannen til sidemannen (for den jeg spurte snakket ikke engelsk) at det er en person i sporet som ikke skal være der, og politiet er på vei. Great tenker jeg, ser for meg det aller verste og ser at håpet om å se dagslys igjen svinner som dugg for den sola jeg da tipper jeg ikke skal få se igjen. Selvsagt begynner også en antatt muslimsk mann ( fordommer fordummer!) å snakke til Edgar og jeg ber i mitt stille sinn om at Edgr skal være så sjarmerende han bare kan, sånn i tilfelle dette egentlig er en terrorist.  Heldigvis er denne mannen helt harmløs, og så skjønner vi neste beskjed sånn tålelig som at det er 4-5 minutter til vi skal begynne å kjøre, og vi gjør til alt hell det. Og vi kommer oss opp og ut i friluft igjen. Og finner veien til Stone brewing, som hadde noe av det kulere interiøret jeg har sett i det senere.

Og ikke minst: 50 øl på tap! Jeg fikk til min store glede smakt på pumpkin ale, som var akkurat så godt som jeg forestilte meg. Edgar fikk oliven, så han var også strålende fornøyd. Enda bedre ble det også da jeg fikk shrimp taco (og mesteparten av mac&cheesen vi bestilte til Edgar *plystre* )

Og: det beste av alt: Jeg dristet meg til å bestille en Mocha Porter, som var winter ale'n deres, og hvilken smakseksplosjon! Og enda bedre enn det beste av alt: de solgte den i den tilknyttede bryggeributikken...så jeg slo til og kjøpte med meg tre bokser hjem. Før jeg kom ut, et stykke på veien tilbake, angret, løp tilbake, og kjøpte med meg tre bokser til. Så nå har jeg fire bokser stående i skapet  liggende i kofferten, for to av dem ble nytt til det fulle på resten av Berlinturen. Skulle gjerne anbefalt den, men den ble solgt i et veldig begrenset opplag bare på Stone brewing, så hvis man ikke har tenkt seg innom der i løpet av den nærmeste uka, er jeg redd det er tomt.

T-baneturen tilbake til byen var heller ingen høydare, for nå var vi midt i rushen og nesten litt redde for at vi ikke skulle komme oss av, og jeg tror jeg sparket borti noen i prosessen. Men vi kom oss ut og rakk en tur bortom både Brandenburger Tor 

 ....litt mer folketomt enn sist

...og Holocaust memorial denne dagen også.

Før jeg endte opp på Tk Maxx igjen (noen som aner et (kjole)mønster?) mens Edgar og LC kjørte rulletrapp så lenge tålmodigheten rakk - og det var dessverre ikke like lenge som min shoppelyst, for å si det sånn!

Siden vi hadde spist lunch så seint rakk vi ikke spise noe middag ute mens Edgar var våken, så vi handlet på Kaiser's - nærbutikken i stedet. Vi lagde Gnochhi til Edgar (som selvsagt måtte prøve-under-og ettersmakes av oss voksne) og når han var i seng ble det tapas på oss. En verdig avslutning på dagen, med andre ord :)

A rainy day in Germania

Vi startet dagen i bassenget - og jeg fikk føle på kroppen, bokstavelig talt, hvor kaldt det føles å gå fra et behagelig oppvarmet boblebad til ordinært svømmebasseng. En sjokkartet opplevelse, jeg fikk helt frysninger og det gikk kaldt nedover på ryggen, og alle andre kroppsdeler, på meg. Fikk også føle hvor behagelig sløv man blir av et varmt bad. Men den eneste som hadde luksusen av å nyte det var Edgar...

...men han nøt det til fulle også!

Vi prøvde å time å komme oss ut på formiddagen sånn at Edgar kunne sove en stund; deilig for han, deilig for oss. Iallefall når LC fortsetter på en runde med vogna sånn at noen™ kunne ta Take II på Tk Maxx, til og med på en enda større og bedre filial enn den jeg hadde vært på dagen i forveien.

Litt stresshopping seinere møtte jeg den dynamiske duoen like ved kassa, og da var Edgar lys våken og i knallhumør.Vi tenkte derfor at vi måtte benytte anledningen til å dra på Holocaust Memorialen; egentlig ikke et sted man skal være så veldig lystig, men det er i det minste bedre enn at man vræler. Dessverre viste ikke værgudene seg til å være like strålende som Edgar, så vi fortet oss inn på et annet kjøpesenter i stedet. Like fort fortet vi oss ut igjen, da det var atskillig høyere priser på tingene enn våre lommebøker kunne tillate. Så med magre utsikter til både shopping og fregnedyrking var det bare en ting som kunne gjøre humøret bedre - nemlig mat. Og øl. Lemke Brauhaus ble vår foretrukne destinasjon, og der var det alt annet magert.

Den tyske kosten er ikke for de lettskremte, og jeg bestilte spätzle med ost og bacon, og det var akkurat like fett (og godt!) som det høres ut. Edgar digga det også, til tross for at han var stor kar og fikk bestille pannekake fra barnemenyen spiste han minst like mye fra min lunch.  Kjempegodt proklamerte han til alle som ville høre, bortsett fra når kelneren kom bort for å bli venn med han selvsagt. 

Det hadde nesten slutta å regne da vi var ferdige, så vi dristet oss til Holocaust-monumentet, og det var virkelig en spesiell opplevelse å se alle steinblokkene linet opp, over 2700 stykker visstnok, nok til å fylle et helt kvartal. At hver stein i seg selv bærer minnet om 2000 personer er enda mer ubegripelig. 

At været var grått og trist passet virkelig inn i stemningsbildet, og Edgar oppførte seg også situasjonen verdig. Han viste riktignok fort sitt blide jeg igjen!

Iallefall når han tar selfier med pappa. Her er vi på Maximillians og spiser middag. Det var erketysk, servitørene hadde lederhosen på og de hadde masse bavariansk mat på menyen. Jeg safet og gikk for currywurst selvsagt, som tidligere nevnt. Og tenkte i mitt stille sinn at jeg nok måtte på detox når jeg kommer hjem igjen.

Dyrene fra Afrika (og ganske mange andre steder)

Vi har en tendens til å velge storbyferie, fordi det er det vi liker, og enn så lenge godtar Edgar det meste og er fornøyd. Men litt på hans premisser bør det jo også være; blant annet i form av alibiet dyrehage. Zoologischer Garten Berlin er visst verdens mest artsrike, så burde være vel verdt et besøk for oss voksne og. Så vi la i vei, på selveste Halloween!

Litt kina-inspirert inngang med elefanter på hver side av porten. 

Edgar ville fort opp av vogna og løpe rundt selv (jeg ser at sele står ganske høyt på innkjøpslista, og da ikke i form av bæresele, men et slags hundebånd...) og han ville også klatre over gjerdene inn til dyrene. Vi hadde vår fylle hyre med å løpe etter, og jeg innser at jeg må snart intensivere treninga, for om et par år så er ikke jeg stand til å ta igjen den lille raceren der hvis denne utviklingen fortsetter. 

Vi fikk sett litt dyr innimellom slaga også, blant annet:

...jeg innser at jeg ikke tok så mange bilder i dyrehagen egentlig. Det er tross alt ikke såå stas å ta bilder av dyr utenfor deres rette element.

Men da vi kom til bondegårds-dyrehagen derimot, da var det en som virkelig var i sitt rette element:

...som ganske ekstatisk prøver å mate geit etter geit med et lite blad. Gøy å se forskjellen fra i sommer, for da vi var på tilsvarende sted da var han veldig skeptisk til å kose. Nå føk han etter dem og måtte få instruksjoner i hvordan man 'koser snilt'.

Lite Halloween-stemning i dyrehagen dessverre, det eneste var at noen av fuglene hadde fått noen jack-o-lanterns å kose seg med:

Vi koste oss med en Berlinsk spesialitet etter å ha stått i verdens lengste lunchkø, tydelig at halve Berlin var i zooologisk hage og skulle spise lunch akkurat klokka ett: Currywurst. Som er pølse badet i ketchup og karri, servert med pommes frites på siden. Så stor spesialitet er faktisk denne retten, at den har et eget museum dedikert til seg. Og det var  faktisk godt, selv om jeg ikke er så veldig glad i ketchup.

Vi var i dyrehagen nesten til de stengte klokka fire, og da var det egentlig bare å komme seg til hotellet, det var noen kilometer å gå tilbake også. Edgar sovna på veien, så det ble en tur innom mitt elskede TK Maxx - jeg kunne nesten valgt reisemål på bakgrunn av hvorvidt de har TK Maxx der eller ikke. Berlin hadde flere, og to stykker sentralt plassert så det var full bingo.

Tempoet er betraktelig lavere enn byferier som barnløse, og egentlig litt deilig også, å kunne slappe av på hotellet med god samvittighet fra klokka 18-19tida på kvelden i stedet for å føle at vi må være ute og oppleve en masse. Siden det ble litt seint før vi var tilbake tok vi middag på hotellrestauranten, og det var slettes ikke så aller verst. Jeg ville ha litt Halloweenstemning og bestilte gresskar-gnocci og drakk øl med sugerør og Halloween-filter.

Edgar fikk ark og tegnestifter mens vi ventet, så han og LC utøvet sine kreative sider. Les: Edgar kommanderte pappa til å tegne, stort sett måner. Hvis ikke pappa adlyder, blir det månelyst! Høhø.

Edgar ble bittelitt utålmodig på slutten av middagen siden det var seint, han var trøtt og de aldri kom med regningen. Så det var deilig å trekke seg tilbake på rommet etterpå, få ungen i seng og sette seg med beina høyt (og blogge, jfr forrige innlegg).

...then we take Berlin

Tysktimene på videregående prøvde å lære oss at "deutsch macht spaß". Hva som styrer akusativ og dativ er ikke hva jeg vil kalle spesielt stas, så det må jo være mere til Tyskland enn grundig gramatikk. Litt research må til, og hva er vel bedre med feltarbeid? Vi satte derfor kursen sørover til Tysklands hovedstad slik at Edgar også kan få de tyske glosene inn med morsmelka - hans 4. storbyferie i løpet av hans hittil halvannet-årige liv.

Å reise med Edgar er ikke (og nå står jeg vel i fare for å jinxe alle fremtidige ferier) særlig mye stress, han er stort sett blid og glad så lenge han er mett og (relativt) uthvilt og har noen å bli venner med. Han var ikke spesielt gira på å sove noe på Norwegians rute 1102  og hadde mere lyst til å sparke i setetrade foran oss...hvor det satt tre muskelbunter som nok hadde ansett sparkene fra Edgar som å bli dasket med en fjær. Men i tilfelle de f.eks hadde tatt litt mye Clostebol og ikke satte så mye pris på å få Viking goretex str. 20 i repetitive bevegelser, så droppet vi det. Han rakk imidlertid å sovne de siste fem minuttene før landing, og heldigvis også på toget inn til sentrum og nesten hele veien til hotellet - Adina Hotel Checkpoint Charlie som er av varianten leilighetshotell. Helt perfekt når man reiser med barn, et separat soverom, vaskemaskin og kjøkkenkrok. Vi tilbringer litt mer tid på hotellet nå som Edgar er med, så da er det greit at vi har litt plass der og, og ikke trenger å sitte helt stille i tussmørket mens Edgar sover.

Dette er det nærmeste jeg kommer et interiørbilde av rommet. Ca et halvt minutt etter innsjekk ser det helt bomba ut, og hvis man ikke er snar med å ta fram kameraet da, kan man glemme å få noen ålreite bilder. Dette var det jeg huska på å ta, før jeg måtte gjøre noe annet. Og dette er altså stua. Den lille figuren nederst til venstre er ikke en del av det permanente interiøret.

Vi hadde ankommet lørdag ettermiddag, og vi var klare for lunch og feriens første øl. Vi fant en koselig gastropub ikke langt unna hotellet - Das Meisterstuck het den, og man kan nesten bli helt koko av å være her (pun intended):

...det var nemlig fullt av gjøkur på veggen.  Ellers var ikke dette det wurste stedet vi har vært, de hadde nemlig både wurst og øll. 

Det ble ellers en relativt tidlig kveld på oss alle sammen; og en lengre natt enn vanlig siden vi skulle stille klokka. Iskald beregning selvsagt, ferien går alltid så fort at en ekstra time er kjærkommen. Og etter at både hotelles svømmebasseng og trimrom var utprøvd, så var vi klar for den første hele dagen i den tyske hovedstaden. 

Første stopp var Brandenburger Tor (funfact: Jeg kunne spille Ketil Stokkans versjon på blokkfløyte da jeg gikk i 4. klasse og husker den enda). Ikke rart at smilet er så bredt!

Edgar sov, så han fikk ikke med seg dette viktige stedet i Tysklands historie. Det samme gjelder forsåvidt turen gjennom parken Tiergarten, bydelen Charlottenburg og enda en stund til.

Til slutt var vi så sultne av vi bare måtte vekke han. Og lykken var fullkommen da det viste seg at den "taqueriaen" vi stakk innom for å spise burrito bowl på hadde stort kart over San Francisco på veggen og solgte Anchor Steam. I tillegg fikk jeg ladet snikladet mobilen min så alt var bare velstand.

Her koser vi vårs! Og selv om Edgar sitter på fanget her, så satt han faktisk hele måltidet på stor stol siden de ikke hadde barnestol der. Jeg er både stolt og vemodig på en gang.

Ferden gikk videre via Sony Center, som vi egentlig fant ut at var mest et stort kinokompleks, men de hadde fancy tak.

Vi var også en tur innom Potsdamer Platz, hvor et pokestop fortalte meg at her var det rester av Berlinmuren. Pokemon Go - vår tids reisehåndbok! Så da måtte vi selvfølgelig ta denne i nærmere øyensyn. 

Og nærmere øyensyn viser seg å være tyggegummi. Tydeligvis at noen minner fester seg bedre enn andre!

Siden Edgar hadde vært veldig tålmodig og bare vært med på voksenting var det på sin plass at han fikk utfolde seg litt også. Vi kom over en western-inspirert lekeplass og koste oss der til vi foreldre syns det var nok morro for en dag. Ikke alle var enige, men den brutale realiteten er jo at det tross alt er vi voksne som bestemmer.

Morro så lenge det varte var det iallefall.

Slitne i både hode og føtter etter å ha trasket om ikke akkurat store deler av Berlin, for Berlin er svært, så iallefall over 27 tusen skritt avsluttet vi kvelden på en vietnamesisk restaurant. Edgar var akkurat helt på grensa til hva som er akseptabel atferd når man er mann og ute på restaurant, det vil si glane vilt og uhemmet på damene ved nabobordet, komme med uforståelige utrop med litt for høy stemme og  vekselvis spytte og det han ikke likte samt slenge litt av maten på golvet. Siden han bare er halvannet år klarte han sånn noenlunde å komme unna med det, og fikk til og med en klapp på kinnet av tidligere nevnte dame da de gikk. 

Undertegnede drakk vin og var fornøyd med det, men det var egentlig på tide å komme seg hjem, for dagen etter, som egentlig var i dag, men som jeg nok ikke rekker å fortelle om før det var i går eller kanskje til og med forigårs, skulle vi nemlig på Zoo! Med andre ord - fortsettelse følger!

Fra A til nå

Halvannen måned siden sist oppdatering - jeg er ikke stolt! Mistet litt lysten til å skrive samtidig som hverdagen innhentet oss - dårlig kombinasjon! Men så fikk jeg plutselig ny giv igjen etter de koselige ordene fra Ina og lovet mer eller mindre å gjenfinne tastaturet. Men hvor begynner man igjen liksom,  å gripe tråden der den slapp i september ser litt ut til å være en tungvindt oppgave. Så for enkelthets skyld får jeg komme med en kortfattet oppsummering av den siste perioden, en slags alfabetisk oversikt:

Ansiktspleie Ukas alenetid ble tilbrakt på hudpleiesalong med en veninne, hvor vi fikk blant annet en grundig hudanalyse. Jeg fikk høre at min hud begynte å miste elastisisitet, så jeg følte meg litt som en blodhund med hengende kjaker etterpå...og gikk sporenstreks hjem og googlet "anti-age" og "lift" og bestilte en dyr krem for å bøte på skadene.

Besteforeldre Begge sett besteforeldre har blitt besøkt i perioden, til tross for at ingen av dem er spesielt interessert i hvordan det går med oss lengre, så er Edgar veldig heldig som har 4 meget engasjerte besteforeldre i livet sitt.

Citroen Bil er et risikoprosjekt, og vi har nettopp vært gissel hos et bilverksted. Løsepenger var over 15k!

Dekorasjon Favoritthøytiden min er like rundt hjørnet, og det går ikke ubemerket hen! Det har kommet pakker hver dag omtrent fra ebay med diverse effekter så nå begynner det å ligne på noe her hjemme.

Edgar Det er gøy å være mamma om dagen! Edgar løper rundt og prater og koser  og tøyser og det er kjempemorsomt å bivåne. Bra i barnehagen går det heldigvis også! Helgene er dog aller best, for da får vi tilbrakt masse tid sammen. Her er vi på cafe tidligere i dag.

Fristed Høstens planleggingsdag #2 av 3 er unnagjort på samme vis som den foregående, nemlig på hytta. Og hva er vel bedre enn en hyttehelg om høsten?

Grensesetting Vi krysset fylkesgrensa da vi var på Sjusjøen sist. Hedmark på ene siden, Oppland på andre. De to eneste fylkenen i Norge som ikke grenser til havet (men sistnevnte har jo de høyeste fjellene, da).

Høstfest Barnehagen arrangerte høstfest forrige uke. Mor var på kurs og kom litt for seint til å ta for seg av grønnsaksuppa, men heldigvis akkurat i tide til kakebordet. Og det er viktig å kunne kompensere, er det ikke?

Ildsted Lite gir sjelefred på samme måte som når det er fyr på peisen og å titte hypnotisk inn i flammene.

Jakt Der ungdommen forlengst har gitt seg så er jeg fortsatt en ivrig jeger - bevæpnet med mobilen trosser jeg frostbitt og neglesprett. Vi snakker selvsagt Pokemon GO og jeg har nå kommet til Level 21!

Kanelboller: Jeg liker å feire, og kanelbollens dag er intet unntak. Selv om den ble feiret litt på forskudd. 364 dager, for å være eksakt.

Lisensfri NRK er like kjipe som de pleier å være, så etter et drøyt års krangling med den mafiabedriften vedrørende hvorfor vi skal betale lisens når vi overhodet ikke har noen TV-kanaler så bestilte vi plombering av TVen tidligere i høst. En hyggelig ung mann gjorde jobben sin, men NRK gir seg jo selvsagt ikke. Fortsettelse følger!

Muffins De ukentlige trilleturene/play datene med naboen er still going strong,  og ganske ofte, så fremt de to yngste tillater det, ender vi opp med noe godt for både kropp og sjel.

Nattesøvn I fare for å jinxe, soving har blitt bedre! Tør ikke helt nevne hva som har bedret seg da, for da blir det sikkert dårlig igjen.

Oslove Både på tross av og på grunn av mange faktorer er jeg glad i Oslo, spesielt når det er lite folk her. Høstferien var fantastisk, og det var ikke så verst å gå på tur i Sthanshaugen i dag heller. 

Papegøye: Edgar har fått dette som tilnavn i barnehagen, fordi han visstnok hermer etter absolutt alt som blir sagt, også papegøye. Helt feilfritt, til allmenn fornøyelse blant barnehagepersonalet (og oss!)

Quiche Et fancy ord for pai kanskje, men du verden så godt det er! Favoritten på middagsbordet for tiden er med bacon og kantarell; er nemlig så heldig å ha en mamma som har plukket,rensket og forstekt kantareller for oss, så det bare er å ta opp fra fryseren ved behov!

Restitusjon Det er tiden mellom to treningsøkter som er det viktiste, men når tiden blir 50 uker har det kanskje blitt litt vel mye av det gode. Men nå er jeg i gang med løping igjen, og det er helt forferdelig på en god måte. Det går utrolig sakte, men hell i uhell, når man er på bunnen kan det jo bare gå oppover!

Sykdom De sier at det første halvåret etter barnehagestart er det et mirakel hvis alle i familien klarer å holde seg friske i tre uker. Så langt kan ingen gå på vannet her, for vi har vært og er sjuke etter tur alle sammen. Krysser fingrene for at Edgar får et helsikes immunforsvar av dette, mitt har aldri vært verre.

Trampoline Edgars første runde, og det var riktig så morro når det ikke gikk for vilt for seg, til tross for at han ser litt ut som en slagen mann her.

Ullevål sykehus Jeg er jo der hver dag, men det er litt annerledes de gangene jeg tar med Edgar dit. Men i fremtida blir det bare for besøk på kontoret for han, for på barneavdelingen er han nemlig avskrevet som godkjent og friskmeldt!

Vin Datenight hjemme etter at ungen er i seng. Anledningene kommer kanskje ikke like ofte lenger, men du verden hvor mye vi setter pris på den!

World series Giants har vunnet de tre siste partallsårene, og det så faktisk lovende ut i år også - de kom seg videre til sluttspillet med et nødskrik, avanserte, men så sa det stopp. Trist, men sant. Dobbelfrust: jeg har ikke fått sett en live baseballkamp hverken i 2015 eller 2016-sesongen. Det smerter mitt hjerte, men setter min lit til neste år!


(e)Xcel Litt kunstnerisk frihet må være lov på de vanskelige bokstavene. Jeg har vært på del I av II et excelkurs (siste del er til uka) sammen med de som jobber med det samme som meg i klinikken. Vi er vel ca. på samme lave nivå alle sammen, noen (les: undertegnede) sveiper iallefall bunnen. Men vi lærer masse, selv om jeg bare frykter at dette kun kommer til å føre til mange flere arbeidsoppgaver og "spør Anne Grethe" hvis noen står fast.

Yndlingsrett  Edgar burde stemt SV, så glad i å dele godene han er (heldigvis har han ikke stemmerett på 17 år enda! og  hva er vel mer naturlig for han enn å dele det beste han vet: Ved å ta godt tak i høyre pupp,, dytte den ivrig opp mot munnen til mamma og si "nam nam puppi". Jeg avviste vennlig, men bestemt, mens jeg funderte på utrykket å suge noe av eget bryst.


Zzz Her blir det sannelig huskestue, sa Edgar og sovnet fra hele morroa

Ærlig Det kan vel dessverre ikke KJell T. Ringen beskyldes for å være, men noen som vet hvor han pleier å parkere traktoren sin? Jeg tipper det er på kanten av låven...

Øyeblikk Når ungen din kommer bort til deg, legger kinnet inntil og sier "mamma min" - da glemmer man det meste om alle de slitsomme, søvnløse netter.

Årstider Høsten er her! Det gikk fra 100 til null på et millisekund omtrent, den ene dagen kunne man gå med bare legger, den neste var det rim på bilene. Jeg fryder meg over at den kalde, fine tida har kommet, ikke minst fordi man da kan sitte inne med verdens beste samvittighet.


...og nå kan jeg si at bloggesamvittigheten er god igjen også, iallefall når jeg trykker på publish i neste trinn! Så får vi se om den gode trenden kan gjenoppstå. Veien til helvete er tross alt brolagt med gode intensjoner...