It's a date!

Det er ikke ofte LC og jeg har anledning til å bare være kjærester lenger, det der ble borte en gang mellom bleieskift og våkenetter. Det er dessuten begrenset hvor romantisk det er å stadig se kvinnen i ditt liv hektet fast i en brystpumpe, hvor hun har stukket flaskene ned i joggebuksa for å ha to frie hender til å surfe på nettet. Nød lærer sannelig nøgen kvinne at spinne (visste at det en gang kom til å være en fordel å ha fleksible pupper!). Ikke har vi barnevakt allment tilgjengelig heller. Men innimellom, som i går, hender det vi har flaks, og svigers kom kjørende ens ærend fra rette sida ta Mjøsa for å passe på Edgar, mens vi skulle ut og spise et måltid i fred! Og med Edgar trygt plassert på bestemors fang kunne vi snike oss ut og leie hender bortover Sofies gate. Det var en stund siden sist!

Vi hadde bestemt oss for å spise på Eldhuset, for litt bbq og ribs. Skjebnens ironi ville det nemlig til at den aller siste daten vi hadde planlagt mens vi fremdeles bare var to, nettopp på Eldhuset, gikk opp i røyk, grunnet at noen™ plutselig skulle føde i stedet. Så da måtte vi jo ta igjen det tapte nå. Denne gangen kunne jeg jo også drikke øll!

På en slik kveld skal det ikke mangle noe på bordene, og det gjorde det ikke heller. Nok kalorier til å fore en liten armé - slanke meg kan jeg jo gjøre en annen gang (eller aldri, kjenner jeg meg selv rett). Både ribs og pulled pork og sweet potato fries og coleslaw - kan det bli bedre?

Kanskje ikke den mest estetiske retten sånn for øyet, men for ganen derimot. (Nesten) på høyde med det beste fra utlandet!

Det er vel heller ikke det mest romantiske stedet å dra på date, sånn når man spiser ribs med fingrene (prøvde å være dannet og begynte med kniv og gaffel, men det funker jo ikke i lengden). Og hvem er det vi prøver å lure egentlig, romantikk gjør seg uansett best på film. Men det var levende lys og veldig god stemning, og ikke minst den gode samtalen!

Da maten var fortært og vi  (les: jeg) var sånn passe mett (jeg kødder ikke, jeg spiser seriøst som en velfødd mann) og vi hadde litt tid igjen før vi følte at vi måtte komme hjem og avlaste avlasterne, så bestemte vi oss for å avslutte kvelden på Pascal. Ord er egentlig overflødige om kakene hans, herlig, herlig, men farlig, farlig, og til og med jeg klarte å bikke over på mett-ekkel-skalaen. 

Heldigvis var det ikke så langt hjem, og jeg hadde oppnådd alle mine FitBit-skritt, så vi trengte ikke gå noen ekstra runde. Rakk hjem akkurat til legging, og resten av kvelden er historie...

(tilbrakt på sofaen med hver vår skjerm, som vanlig, vi er da tross alt småbarnsforeldre!)