Smått om stort

Fire dager siden my last confession. Verdens største klisjé, men dagene bare flyr forbi - jeg aner ikke hvor de blir av en. Eller, det gjør jeg jo sånn strengt tatt; noen timer på jobb, noen timer hjemme med familien, noen timer voksen-tid om kvelden, noen timer forsøk på søvn og repeat. Og sånn går no stort sett dagan. Sånn bortsett fra at vi har gjort litt annet denne uka også da:

På mandag for eksempel. Da hadde vi time hos Øre-Nese-Hals-spesialist med Edgar.

Her sitter han rak i ryggen og venter på timen sin. Vi hadde jo beregnet god tid (les: ikke til timeavtalen i seg selv, men til hvor fort vi kunne komme derfra). Skam til side, vi ventet knapt ti minutter før det var vår tur, og selve timen var over på fem minutter. Edgar var kjempeflink, og kom knapt med et knyst, selv om ham fikk stukket diverse instrumenter inn i diverse hulrom i ansiktet. Konklusjon: intet negativt funnet. Hvilket jo er veldig bra (men også litt sånn, der røyk den mulige årsaken til søvnproblemene hans og ikke minst den mulige løsningen på dem...) Litt synd er det jo for Edgar sin del at han ikke kan skylde på væske i ørene sånn etterhvert, skulle han nekte å høre etter hva mamma har å si. 

På tirsdag var LC og Edgar på babysang for første gang sammen. Edgar er jo rutinert traver i gamet, pappa måtte nok bruke sangheftet litt for å følge med på notene. Jeg syns det er litt trist at min karriere på babysangen er over (kan vel strengt tatt ikke ta ut ammefri for å gå på babysang), så det er godt at iallefall familien fremdeles representerer! LC var vel kanskje litt mindre entusiastisk enn meg til babysang-konseptet, så vi får se hvor mange ganger de skal "danse babysamba" fremover. 

På onsdag hadde vi time til 1-års-kontroll på helsestasjonen (og mens vi snakker om klisjeer litt over her, så kan jeg nesten bruke caps lock når jeg spør retorisk HVOR HAR TIDA BLITT AV HEN, for Edgar var jo visselig nyfødt for bare noen få uker siden. Kalenderen sier visstnok noe annet, for neste uke er han ett år gitt, og etter kontrollen å si så er han godkjent og prima vare - som barnelegen heldigvis kunne si seg enig i at han er. Og om jeg ikke likte Hr. Barnelege fra før av, så likte jeg han iallefall etter at han sa: "Dere har gjort en god jobb som foreldre". Hjertet slo et like ekstra-slag (godt det var mitt, og ikke noe bilyd på Edgar sitt). Tror det er det fineste komplimentet jeg har fått det siste året! Godt å høre at man iallefall gjør noe riktig - det er nok av ganger man selv drar sine tvil. Det var iallefall med litt ekstra lette skritt jeg kunne gå på jobben etterpå den dagen.

Onsdag ettermiddag var det babysvømming igjen, og siden jeg både hadde kommet litt seint på jobb og har blitt forkjøla igjen (det immunforsvaret mitt kan fåes billig om dagen, skjønt jeg hadde ikke tatt det selv om jeg hadde fått betalt for det) så ble det bare bivåning fra kanten for min del. Jeg hadde med kamera da, og fikk dokumentert den lille havfruen, som er innmari søt i robot-badebleien sin. I disse tider er jeg fremdeles i diskusjon med meg selv om jeg skal legge ut bilder av Edgar i badetøy sånn til offentlig beskuelse og jeg har foreløpig landet på at nei, det skal jeg ikke gjøre.  Så jeg kan jo strengt tatt ikke bevise at han kler den, men det er helt sant. De begynner forresten å bli veldig avanserte der på babysvømminga, nå har de til og med dukket hodet under vann, og det var bare 3. kurskvelden. Han er jammen meg blitt en rutinert bade-kar!