Barnehagegutt

Edgar begynte i barnehage denne uka her; på mandag for å være helt eksakt. Det pissregna på vår ferd opp mot barnehagen, som ligger et eiendomsmegler-steinkast unna - akkurat så langt unna at det blir en liten tur, akkurat så nærme at det forblir en liten tur. Jeg kan være dramatisk og si det med Everly Brothers:

 I know how to hide  all the sorrow and pain I'll do my crying in the rain

Heldigvis var det ikke så ille, det var verre: Jeg gråt nemlig mine bitre tårer i solskinnet etterpå til allmenn beskuelse.

Hovedpersonen selv var imidlertid sitt blide, vante jeg både før og etter:

Pynta seg hadde han gjort også; for første og siste gang i barnehagekarrieren. Har skjønt at man bytter klær under og etter barnehagedagen like ofte som andre bytter skjorte!

Vi har en myk start den uka her og øker timeantallet progressivt; fra en time den aller første dagen til i morgen, fredag hvor planen er å være der fra 9-14:30. På tirsdag skulle Edgar være alene for første gang, og det gikk så bra at vi gikk etter fem minutter. Ikke så veldig langt da, på pauserommet med full utsikt over uteområdet, hvor mor kunne følge mer eller mindre diskret med. Det var veldig spennende, så spennende at man skulle ønske at noen hadde tatt med popcorn. Og, under over alle under; det hadde de! Snakker om service!

Kaffe og popcorn og live-show fra uteplassen. Barnehagetilvenning etter mitt hjerte!

 ...den gule prikken omtrent midt i bildet er Edgar.

Tipper det er flere som tenker det blir godt å ta helga i morgen. For Edgar har selvsagt vært høyt og lavt i barnehagen og kan allerede krysse av følgende på barnehage-merittlista:

• blitt syklet ned av eldre barn
• måtte skifte klærne fra topp til tå etter nærkontakt med søledam
• sovnet i stillestående barnevogn uten verken byssing, pupp eller rugging
• fått seg kjæreste (ok, tar kanskje litt hardt i nå, men hun pleier iallefall å holde ham i hånda når han skal skifte bleie!)

...han høres ut som en riktig traver allerede!

Dessuten vokste mor et par hakk når hun fikk høre av lederne på gruppen hans at de aldri hadde møtt et så lite barn som var så flink til å snakke før (og dette er folk som har vært rundt en del barn i livet sitt, fårråsiresånn!)

Og det er klart man blir sliten under slike omstendigheter.

Og i tillegg til å sovne i vogna på vei hjem så sov Edgar fem timer i strekk i natt, det er en av de aller første gangen det har skjedd. Bare så synd at det nå er mor som ikke er så flink til å legges, så hun fikk ikke dratt nytte av det ;)