En sommer er over

Teknisk sett, hvis man regner tre måneder per årstid, så er det jo noen uker igjen av den siste sommermåneden august. Men sånn det kjennes ut nå så er det høst! Og det ser litt sånn ut også.

 Slik var det i Laura i går, regnvått og grått. Varmt og tørt inne da, og vi tente til og med stearinlys. Bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket og alt det der...

Sånn ellers har det vært en travel sommer, med stress og skiftjobbing. Men det var høyere stressfaktor før sommeren tok ordentlig til, vi hadde brukt opp nesten all ferien, hadde ikke barnehageplass før uti august og fem uker hvor vi egentlig ikke visste hvor vi skulle gjøre av Edgar mens vi var på jobb. Barnevakter vokser som kjent ikke på trærne i Laura og han er litt for liten til å stelle hjemme fremdeles. Så gode råd var egentlig dyre. Men takket være at jeg har en fleksibel og forståelsesfull arbeidsgiver fikk vi til en ordning som vi kunne leve med. Jeg har vært på jobb et par timer om morgenen, gått hjem og har hatt gjemmekontor resten av dagen. Litt dårlig samvittighet har jeg jo hatt, både for jobb og Edgar - det er ikke så lett å være supereffektiv med en tornado fykende rundt, og ikke skjønner jo Edgar at mamma må jobbe litt når hun er hjemme og ikke kan leke hele tida. Men jobben min går jo i all hovedsak ut på å serve andre, så når resten av Ullevål har ferie kan heldigvis hjulene holdes litt i gang for halv maskin. Heldigvis!

Fullt kjør på LC sin jobb da, så vi har møttes i døra; utvekslet opplysninger om inntak og eliminasjon hos den yngre garde og tatt en kjapp køs før han har gått på jobb og hatt ca. full dag. Vi har ikke sett så mye til med andre ord med dette regimet, men da slipper vi jo å bli lei av hverandre ;) Og nå er det bare en dag igjen av 'sommerturnusen' så det skal vi vel saktens klare!

...og vi må ta fatt på andre arbeidsoppgaver. Og en ny hverdag venter.

 Grugleder meg til mandag! Tusen tanker og ikke like mange svar.  Angst for at noen jeg ikke kjenner skal passe på, klisjefylt men sant, det aller mest dyrebare i livet. Så til å tenke at det blir kjempebra for både meg og Edgar, fordi vi trenger begge mer stimuli enn hva den andre kan tilby, og han er jo så sosial at det halve kunne vært nok. Så blir jeg brått bekymret for alt det praktiske; hvordan skal vi smøre matpakke slik at iallefall noe går i gutten og ikke bare i golvet;  er det virkelig nødvendig med joggesko med goretex (det står et par her så jeg har tydeligvis funnet ut at det trengs) og hvor viktig er det at regnvotter og gummistøvlene matcher (de har to nyanser av grømt). Før jeg går over til å være supervemodig fordi en æra nå definitivt er over; hovedomsorgen på dagtid skal overlates til noen andre.

Slipper iallefall å bekymre meg om at regndressen jeg kjøpte på internett skal være for liten!