Fra A til nå

Halvannen måned siden sist oppdatering - jeg er ikke stolt! Mistet litt lysten til å skrive samtidig som hverdagen innhentet oss - dårlig kombinasjon! Men så fikk jeg plutselig ny giv igjen etter de koselige ordene fra Ina og lovet mer eller mindre å gjenfinne tastaturet. Men hvor begynner man igjen liksom,  å gripe tråden der den slapp i september ser litt ut til å være en tungvindt oppgave. Så for enkelthets skyld får jeg komme med en kortfattet oppsummering av den siste perioden, en slags alfabetisk oversikt:

Ansiktspleie Ukas alenetid ble tilbrakt på hudpleiesalong med en veninne, hvor vi fikk blant annet en grundig hudanalyse. Jeg fikk høre at min hud begynte å miste elastisisitet, så jeg følte meg litt som en blodhund med hengende kjaker etterpå...og gikk sporenstreks hjem og googlet "anti-age" og "lift" og bestilte en dyr krem for å bøte på skadene.

Besteforeldre Begge sett besteforeldre har blitt besøkt i perioden, til tross for at ingen av dem er spesielt interessert i hvordan det går med oss lengre, så er Edgar veldig heldig som har 4 meget engasjerte besteforeldre i livet sitt.

Citroen Bil er et risikoprosjekt, og vi har nettopp vært gissel hos et bilverksted. Løsepenger var over 15k!

Dekorasjon Favoritthøytiden min er like rundt hjørnet, og det går ikke ubemerket hen! Det har kommet pakker hver dag omtrent fra ebay med diverse effekter så nå begynner det å ligne på noe her hjemme.

Edgar Det er gøy å være mamma om dagen! Edgar løper rundt og prater og koser  og tøyser og det er kjempemorsomt å bivåne. Bra i barnehagen går det heldigvis også! Helgene er dog aller best, for da får vi tilbrakt masse tid sammen. Her er vi på cafe tidligere i dag.

Fristed Høstens planleggingsdag #2 av 3 er unnagjort på samme vis som den foregående, nemlig på hytta. Og hva er vel bedre enn en hyttehelg om høsten?

Grensesetting Vi krysset fylkesgrensa da vi var på Sjusjøen sist. Hedmark på ene siden, Oppland på andre. De to eneste fylkenen i Norge som ikke grenser til havet (men sistnevnte har jo de høyeste fjellene, da).

Høstfest Barnehagen arrangerte høstfest forrige uke. Mor var på kurs og kom litt for seint til å ta for seg av grønnsaksuppa, men heldigvis akkurat i tide til kakebordet. Og det er viktig å kunne kompensere, er det ikke?

Ildsted Lite gir sjelefred på samme måte som når det er fyr på peisen og å titte hypnotisk inn i flammene.

Jakt Der ungdommen forlengst har gitt seg så er jeg fortsatt en ivrig jeger - bevæpnet med mobilen trosser jeg frostbitt og neglesprett. Vi snakker selvsagt Pokemon GO og jeg har nå kommet til Level 21!

Kanelboller: Jeg liker å feire, og kanelbollens dag er intet unntak. Selv om den ble feiret litt på forskudd. 364 dager, for å være eksakt.

Lisensfri NRK er like kjipe som de pleier å være, så etter et drøyt års krangling med den mafiabedriften vedrørende hvorfor vi skal betale lisens når vi overhodet ikke har noen TV-kanaler så bestilte vi plombering av TVen tidligere i høst. En hyggelig ung mann gjorde jobben sin, men NRK gir seg jo selvsagt ikke. Fortsettelse følger!

Muffins De ukentlige trilleturene/play datene med naboen er still going strong,  og ganske ofte, så fremt de to yngste tillater det, ender vi opp med noe godt for både kropp og sjel.

Nattesøvn I fare for å jinxe, soving har blitt bedre! Tør ikke helt nevne hva som har bedret seg da, for da blir det sikkert dårlig igjen.

Oslove Både på tross av og på grunn av mange faktorer er jeg glad i Oslo, spesielt når det er lite folk her. Høstferien var fantastisk, og det var ikke så verst å gå på tur i Sthanshaugen i dag heller. 

Papegøye: Edgar har fått dette som tilnavn i barnehagen, fordi han visstnok hermer etter absolutt alt som blir sagt, også papegøye. Helt feilfritt, til allmenn fornøyelse blant barnehagepersonalet (og oss!)

Quiche Et fancy ord for pai kanskje, men du verden så godt det er! Favoritten på middagsbordet for tiden er med bacon og kantarell; er nemlig så heldig å ha en mamma som har plukket,rensket og forstekt kantareller for oss, så det bare er å ta opp fra fryseren ved behov!

Restitusjon Det er tiden mellom to treningsøkter som er det viktiste, men når tiden blir 50 uker har det kanskje blitt litt vel mye av det gode. Men nå er jeg i gang med løping igjen, og det er helt forferdelig på en god måte. Det går utrolig sakte, men hell i uhell, når man er på bunnen kan det jo bare gå oppover!

Sykdom De sier at det første halvåret etter barnehagestart er det et mirakel hvis alle i familien klarer å holde seg friske i tre uker. Så langt kan ingen gå på vannet her, for vi har vært og er sjuke etter tur alle sammen. Krysser fingrene for at Edgar får et helsikes immunforsvar av dette, mitt har aldri vært verre.

Trampoline Edgars første runde, og det var riktig så morro når det ikke gikk for vilt for seg, til tross for at han ser litt ut som en slagen mann her.

Ullevål sykehus Jeg er jo der hver dag, men det er litt annerledes de gangene jeg tar med Edgar dit. Men i fremtida blir det bare for besøk på kontoret for han, for på barneavdelingen er han nemlig avskrevet som godkjent og friskmeldt!

Vin Datenight hjemme etter at ungen er i seng. Anledningene kommer kanskje ikke like ofte lenger, men du verden hvor mye vi setter pris på den!

World series Giants har vunnet de tre siste partallsårene, og det så faktisk lovende ut i år også - de kom seg videre til sluttspillet med et nødskrik, avanserte, men så sa det stopp. Trist, men sant. Dobbelfrust: jeg har ikke fått sett en live baseballkamp hverken i 2015 eller 2016-sesongen. Det smerter mitt hjerte, men setter min lit til neste år!


(e)Xcel Litt kunstnerisk frihet må være lov på de vanskelige bokstavene. Jeg har vært på del I av II et excelkurs (siste del er til uka) sammen med de som jobber med det samme som meg i klinikken. Vi er vel ca. på samme lave nivå alle sammen, noen (les: undertegnede) sveiper iallefall bunnen. Men vi lærer masse, selv om jeg bare frykter at dette kun kommer til å føre til mange flere arbeidsoppgaver og "spør Anne Grethe" hvis noen står fast.

Yndlingsrett  Edgar burde stemt SV, så glad i å dele godene han er (heldigvis har han ikke stemmerett på 17 år enda! og  hva er vel mer naturlig for han enn å dele det beste han vet: Ved å ta godt tak i høyre pupp,, dytte den ivrig opp mot munnen til mamma og si "nam nam puppi". Jeg avviste vennlig, men bestemt, mens jeg funderte på utrykket å suge noe av eget bryst.


Zzz Her blir det sannelig huskestue, sa Edgar og sovnet fra hele morroa

Ærlig Det kan vel dessverre ikke KJell T. Ringen beskyldes for å være, men noen som vet hvor han pleier å parkere traktoren sin? Jeg tipper det er på kanten av låven...

Øyeblikk Når ungen din kommer bort til deg, legger kinnet inntil og sier "mamma min" - da glemmer man det meste om alle de slitsomme, søvnløse netter.

Årstider Høsten er her! Det gikk fra 100 til null på et millisekund omtrent, den ene dagen kunne man gå med bare legger, den neste var det rim på bilene. Jeg fryder meg over at den kalde, fine tida har kommet, ikke minst fordi man da kan sitte inne med verdens beste samvittighet.


...og nå kan jeg si at bloggesamvittigheten er god igjen også, iallefall når jeg trykker på publish i neste trinn! Så får vi se om den gode trenden kan gjenoppstå. Veien til helvete er tross alt brolagt med gode intensjoner...

Ukeslutt XIII

Farvel sommer, velkommen høst- i en og samme uke; selv om temperaturen tviholder på sommeren litt til. Forøvrig en uke  som det ikke er så veldig mye å fortelle om- Den begynte bra, var kjip i midten - men som utsagnet sier: når enden er god er allting godt!

Ukas barnesykdom

Den fjerde, visstnok. For øvrig den første for vår del, men jeg regner med at dette kun en aperitif før en mange retters smaksmeny vi kommer til å få servert i løpet av høsten. Edgar var nede for telling, med høy feber, forkjølelse og utslett. Ville ikke spise, ville ikke drikke, ville ikke sove noe særlig og iallefall ikke om natta. Prøver å trøste meg med at dette er helt nødvendig for å bygge opp immunforsvaret hans, selv om det er kjipt når det står på. Selv om det skal innrømmes at det er koselig at han har tid til å sitte og kose og til og med sovne i fanget da, det skjer ikke så ofte lenger, selv om det helst skulle vært under andre omstendigheter! Men heldigvis er han så godt som frisk igjen og klar for barnehagen i morra (dét skal også bli deilig!)

Ukas husker du

Odd Grythe hadde vært misunnelig over denne gode stilen! Etter noen dager hjemme var det godt å komme seg opp og ut på en lekeplass igjen og løpe rundt og få ut litt energi.

Ukas eliksir

Alle som har revet av en negl litt for langt ned veit hvor vondt det er. Det svir intenst og man kan kjenne pulsen banke i fingeren. Dette var min skjebne de siste dagene, før jeg i natt i ren desperasjon, tenkte jeg skulle prøve et velkjent kjerringråd: nemlig morsmelk. Jeg presset ut et par dråper og smørte på, gjentok et par ganger, og nå er tommelen så godt som fin igjen; kan nesten strekke meg til å si "tipp topp tommel opp"! Ren magi altså. Kur for kreft neste? Det som er sikkert er at jeg aldri kan slutte å amme iallefall!

Ukas kjendishistorie

Fordelen ved å bo sentralt i Oslo er at det gir mange innskudd i autografblokka. Ikke at jeg samler, men jeg samler på kjendishistorier, og på lørdag møtte vi på hele fire stykker i nærområdet. På St.Hanshaugen satt kjendisadvokat Morten Furuholmen på en benk. Han hadde et krus, jeg vil tippe det inneholdt jus! Litt lengre ned i bakken, ved Alexander Kjellandsplass, satt kjendis-altmuligmann Kristoffer Schau på en cafe. Han hadde også et krus, hva det innehold vil jeg helst ikke tippe, men det var vel en føflekk eller noe. Og sist men ikke minst; ved Bislett stadion møtte vi på kjendis-komiker Else Kåss Furuseth sammen med kjendis-radioprogramleder-søsteren sin. De hadde ikke noe krus, men de holdt stø kurs!

Ukas solstråle

Det har vært sommertemperaturer de siste dagene. Vi gikk lang søndagstur i sola i dag og det var knapt en sku på himmelen. Godt man fremdeles kan dyrke fregner selv om september er kommet og høsten er i full sving. Og langtidsvarselet er også lovende!

Ukas tilbakeblikk

I fjor på disse tider var aller første gangen vi var på babysang, noe som skulle vise seg å bli en skikkelig koselig tradisjon gjennom hele høsten og vinteren -og sannelig tok LC over stafettpinnen da jeg var tilbake i jobb. Så Edgar ble en riktig traver der på babysangen. Jeg savner tirsdagene våre på babysang, men vet godt at det ikke hadde blitt det samme skulle vi dratt dit nå - aldri i livet om Edgar hadde villet ligge stille og høre om hvem som har skapt alle fuglene nå lenger.

Ukas vits

-Hvordan brakk Kjell T. Ringen beinet?

- Han ramlet ned en (s)vindeltrapp...

Hytteturvise

Hyttetur på Sjusjøen

- fritt etter Alf Prøysen

I barnehagen var det fri, planlegging hele fredag

En slik anledning kommer bare fem ganger per år

Vi satte derfor kursen opp mot Sjusjøen på torsdag

I verdens beste Citröen du verden hvor det går!

Men vi må unngå køen vi må kjøre fort som svint

For blir det langt å vente er det fort en som blir sint

Og pappa førte bilen trygt mens mamma hun satt på

I rushtrafikken gikk det fort som det nesten måtte gå

Noen krevde nemlig at vi stanset med en gang

I baksetet satt Edgar mens han hylte så det sang.

Men endelig så var vi der og kunne blidt parkere

Vi møttes av en bestemor med smil og tente lys

Middagen var også klar, ja bare å servere

Og peisen lovet at her var det ingen som sku' frys

Så koste vi oss riktig godt det var så veldig bra

Den hyggelige kvelden ville ingen ende ta

Men brått så var visst natta her og mørket det seg på

Og alle sammen ville gjerne skjønnhetssøvnen få

Men minstemann han var som vanlig en smule nattevrang

I senga si satt Edgar mens han trallet på en sang

Morgenen kom litt for fort og noen var så trøtte

Når dagen gjerne starter der i draget kvart på syv

Heldigvis var bestemor sin gode vante støtte

og vi sov mer i ro og fred for mas fra søvnens tyv.

Dagen den var grå og trist ja regnet plasket ned

Nei ikke mye stas var der ut fra vinduet å se

Men brått så skinte sola blidt og varmet på vår kropp

Vi hoppet opp og ut og fant en frodig blåbærtopp

Å se det blåblå gliset er en opplevelse av rang

I blåbærlyng satt Edgar mens han trallet på en sang.

Lørdag var en deilig dag med fregnedyrk i sola

Noen tok en joggetur mens andre slappet av

Strupen den ble lesket godt av kaffe og av cola

Idyllen var fullkommen, ville ingen ende ta

Men vi må også ut på tur, må kjenne fjellets makt

I lia tok vi oss en rast og nøt litt hjemmebakt

Og Edgar satt så høyt til værs og hadde det så gøy

Han tronet som en konge der i retro bæretøy

Vi koste oss så lenge det ble nesten solnedgang

I meisen der satt Edgar mens han trallet på en sang

Søndag var dessverre her og brått så var det over

Vi pakket saker, lastet inn og satte kursen hjem

At dette ei var siste gang jeg dere sikkert lover

For veien der til hytta vi så lett kan finne frem

Et vaffelhjerte banker hardt jeg blir fort glad i mitt

På hytta kjennes livet ut så deilig og så fritt

Det ble jo både mere søvn, det ble jo mye mat

Og til og med noen pokemons og bok i krimformat

Takk for herlig hyttetur, ja takk for denne gang

Edgar gitt, han koste seg, som vist i denne sang

De sa det var verst for mor

“Det er verst for mor”. At både graviditet, fødsel og barseltid stort sett er det, kan jeg si meg enig i. Og, som alle liker å fortelle meg,  så skal visstnok også barnehagestart vært rimelig verst for mammaer.. Eller, som det gjerne også kalles: bhg-start. Og når jeg selv skulle finne ut om jeg også kunne krysse av institusjonering av småbarn på den famøse “verst for mor”-lista var det iallefall helt sikkert at jeg ikke skulle bli en av de foreldrene som snakker i forkortelser. De som snakker om bhg som om det var det mest naturlige i verden. En slags teit kode, uigjenkjennelig for oss som ikke har barn i barnehagen, slik vi vanlig dødelige selvfølgelig skriver det, nokså korrekt, som. 

Inn i det ukjente.

Som alt annet som veldig lenge synes langt unna, men som kommer altfor fort, var barnehage bare en ullen fremtidsvisjon. Og siden jeg overhodet ikke følte meg klar for å sende noe barn i barnehage; aller minst Edgar,  så tenkte jeg jo: Er det så ille å være hjemmeværende egentlig, penger spart på barnehageinnkjøpslista som er så lang som et vondt år er penger tjent på kontantstøtte. Å fortsette å være hjemmemamma med noen flere studiepoeng i Aktiv Cafesitting  og nettshopping for viderekomne var slett ikke den verste fremtidsplanen. Som Oslo-borger føltes det dessuten også usikkert om vi i det hele tatt kom til å få noe barnehageplass, og iallefall ikke i egen bydel. Å vinne i barnehagelotteriet virket omtrent som å vinne i lotto; men jeg la nå i det minste inn ett lodd eller fem, og fjerdeplassen på søkerlista ble et faktum. Jeg følte jeg trengte både gratulasjoner og kondolanser. 

Hele resten av sommeren virket det så lenge til. Det var så lenge til at jeg nesten glemte det,  eller kanskje nesten fortrengte det. Og til og med faktisk også tenkte at det kanskje ikke var blir aller verst, for jeg er rimelig tøff på avstand. Realiteten hentet meg dog igjen gang på gang, som når alle som når vi snakket om det forestående, minnet meg på at “de er verst for mor”.  Takk, det vet jeg veldig godt! Hovedpersonen selv var jo lykkelig uvitende om det hele og kunne jo ikke grue seg til noe han ikke visste hva var. Noe som var en relativt dårlig trøst, for jo mer jeg tenkte over at han ikke visste noe om hva barnehage var, og enda mindre om hva det ulne bhg, var så ble jeg enda mer mismodig. Så mismodig at jeg fint kunne mistet nattesøvnen over det, hadde den ikke allerede vært borte for lengst. “De har såå godt av det” sa de også, og jeg bare “hahaha ja, jeg har kjempegodt at det jeg og”  med begge langfingrene godt krysset over pekefingeren bak ryggen. For om jeg hadde så godt av det visste jeg ikke, og klar, det var jeg definitivt ikke. Heldigvis var det enda lenge til enda. Og sånn gikk no dagan, helt til de med ett begynte de å gå veldig fort.

Vi ler kanskje her, men det indre er i opprør. Dagen har kommet.

Den norske sommeren hadde regnet bort som vanlig, den 8.8 var intet unntak. Første dagen i barnehagen. Denne dagen som han allerede har glemt, men som jeg kommer til å huske for resten av livet. Og det gikk vel akkurat så bra som det kunne gå:  Barnehagegutten var høyt og lavt og prøvde ut både sykkel og sklie mens hun de sa det kom til å være verst for stod ganske tafatt og bisk rett opp og ned langs veggen og så ut som hun hadde sovet med rå løk under puta. Og ikke minst så var hun kritisk. Kritisk til den informasjonen vi fikk; kritisk til den informasjonen jeg mener vi burde ha fått; kritisk til hvordan vi ble møtt, kritisk til hvordan vi ikke ble møtt. Kritisk til hvordan barnehagen så ut, kritisk til hvordan de i barnehagen så ut.  Dog ikke uten et aldri så lite snev av selvinnsikt og en tanke om at uansett hva jeg hadde sett, hørt og opplevd så kunne barnehagen ikke vinne: De skulle overta hovedansvaret på dagtid for ungen min - det skal være rimelig usannsynlig bra for at det skal være i nærheten av å være akseptabelt.

Jeg roet meg om kvelden og tankene hadde gått fra a) jeg blir hjemme et år til, det er uaktuelt at han skal gå i barnehagen via b) vi skal i det minste søke om å bytte barnehage, det er uaktuelt at han skal gå i den barnehagen til c) vi får gi dem en sjanse til og det er tross alt andreinntrykket som er viktigst. Og dag to gikk heldigvis bedre. Det var definitivt fremdeles verst for  meg; ikke bare det at han skulle passes av noen andre, men det at han tilsynelatende tok så lett på det, han kunne jo kostet på seg en liten tåre for syns skyld? Men neida:  Da vi skulle prøve å gå fra for første gang så hadde han knapt nok tid til å si farvel, så opptatt var han av å leke og ha det gøy. En strike for mammastoltheten, men like fullt en stor seier.

Heldigvis har han en trygg hånd å holde i, sandkasse og små kamerater og leke i.

Og nå har det gått to uker og det ekstraordinære blir mer og mer hverdagslig. Skjønt, skal jeg være helt ærlig så har det ikke helt helt vanlig enda.  Hverdagen jeg kjente til var jo at Edgar var sammen med oss og jeg hadde full innsikt i hans gjøren og laden. Istedet kjenner jeg den litt nagende følelsen av at barnet ditt glipper ut av hendene dine som en neve med sand; som den leken vi lekte som barn: Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen. Fra en fullastet neve til mindre og mindre sand igjen jo flere ganger hånda ristes. Den følelsen er der enda. Det skal imidlertid vise seg at Edgar gir tilbake i monn, all den tid han trives veldig godt i sandkassa, noe både bleier og hårfeste kan bevitne!

Men: Det går heldigvis veldig bra med Edgar i barnehagen. De små smakebitene jeg får se og høre vitner om at han har kommet seg godt til rette og fått seg mange nye venner blant både store og små. Det er lite gråt og mange smil. Han møtes av mange utstrakte små armer som vil klemme når han kommer. De flotte, hardtarbeidende voksenpersonene har en tålmodighet jeg bare kan drømme om når det kommer til å sitte på gulvet og bli matet med plastleker eller bli tafset på av barnehender som nettopp har knuget en skive med leverpostei.  Selv om en liten del av stoltheten min finner det litt hardt å svelge at det er få rop etter mamma og ikke veldig store gjensynsbrøl når jeg kommer for å hente heller, så forteller hjertet og hjernen min meg at det motsatte tross alt ville vært forferdelig. Han er heldig. Vi er heldige. Og ja, enda så langt det sitter inne; jeg er enig nå.  Han har godt av det. Jeg kan også si med litt mer overbevisning at jeg har godt av det jeg og. Både  på grunn av og på tross av at det fremdeles er verst for mor. 

PS: Jeg har forresten hatt en bratt læringskurve. Bare se så flink jeg har blitt til å snakke i koder! Er nesten litt stolt:

15 going on 16

For omlag halvannen måned postet jeg dette innlegget om status presens for Edgar, da 14 måneder. Nå har han, logisk nok, blitt omlag halvannen måned eldre, det vil si snart 16 måneder (ja, vi teller i måneder enn så lenge...) så tenkte det var på tide med en ny runde, bygget opp rundt samme lest:

Ordforråd

Hvis jeg mente at Edgar var flink til å prate for halvannen måned siden, så har det virkelig tatt av nå. Han sier, og ikke minst forstår, sikkert et par hundre enkeltord. Han har også begynt å si flerstavelsesord samt snakke i "setninger" på to og to ord (dog, ikke "ordentlige" setninger i følge norsklærere, da de ikke nødvendigvis inneholder både subjekt og verbal, men de får heldigvis ikke karakterer i barnehagen enn så lenge). En oppramsing av alt er ikke så aktuelt og ikke så interessant heller, men kan jo liste opp noen høydepunkter:

Hoppetiger: bortsett fra at dette er en tiger som hopper, som vi fant på bildesøket på google (safe search: ON) så veit jeg ikke så veldig godt hva det er. Bortsett fra at Edgar syns det er veldig populært.
Barnehage: ok, så uttales det kanskje bak-ha-ge, men det er ikke noen tvil om hva han mener - det er dit vi skal når vi går om morgenen, og av og til går forbi om morgenen.
Kattepus: Først var det pus, så var det katt, så ble det for kjedelig og man slo de like gjerne sammen.
Hamburger: Ikke like glad i å spise det (foreløpig) som oppgavet, men å smake på ordet er veldig gøy!
Yoghurt: Nesten fast kveldsmat. Lover at det stort sett er den uten noe særlig med e-stoffer og lite tilsatt sukker altså (sånn i tilfelle mammapolitiet skulle deise innom).
Nam Nam Puppi: Mamma er fremdeles puppulær, spesielt når hun går inn på soverommet; da kommer det en liten pil som veit hva han vil!
Mamma kos - Sies gjerne samtidig eller rett etter at en liten lubben hånd har strøket meg på armen eller kinnet. Kan også bevitne at jeg ikke har et hjerte av stein (for det måtte jeg hatt hvis jeg ikke hadde latt meg røre av det)
Pappa se - Gjør man noe morsomt så er det vel greit at pappa får det med seg også?!
Hei [insert vilkårlig navn her]: Det er ikke alltid han hilser først, men når han først hilser på noen, da hilser han med overbevisning. Gjerne ti ganger i slengen.
Peppa Gris: Tidlig krøkes som god Peppa Gris fan skal bli.
Illustrasjonsfoto:

Fysikk:

Det er lenge siden vi har målt og veid denne gangen også, en uke siden forrige statusinnlegg. Så kan heldigvis innrømme at jeg er relativt avslappet til hele vekt-hysteriet, utrolig deilig og virkelig noe annet enn i fjor på disse tider. Iallefall, sist tur på helsestasjonen var han 75 centimeter og veide 9.4 kilo og fylte seg selv både på langs og på tvers. Så kanskje litt under ti kilo nå, og en cm eller to mer enn sist?

Det er iallefall blitt størrelse 80 som brukes hyppigst og passer best, selv om mange barneklær er veldig omgjengelige og passer en på Edgar sin størrelse uansett om man leser merkelappen forlengs eller 68 eller 86 - same shit, different wrapping!
Har også  for første gang opplevd å kjøpe klær som var for små, en genser i 74 var for trang og kort gitt, det var jo litt stas (selv om det også var synd, for genseren var fin, og jeg hadde jo selvsagt både klippet av merkelapper og vasket den før den ble prøvd - urutinert småbarsmor!)

Vi kan nå bite oss merke i at Edgar har fått 5 tenner -tre nede og to oppe. De kommer seint og ikke spesielt godt, for det er bokstavelig talt mye gråt og tenners gnissel ved frembrudd. Da er det vel bare 15 igjen, eller noe?

Det har også skjedd endel på hårfronten, vi har riktignok ikke sett oss nødt til å besøke frisøren oppi gata med en lekebil som frisørstol, men det har blitt langt nok til at det gjerne samler seg litt diverse matrester baki der etter en dag i barnehagen. Heldigvis er det fremdeles kort nok til at luse-problematikken i barnehagen ikke er aktuell for oss enda!

Utseende per 13.08.16

Ferdigheter

Det er ikke gåing som gjelder lenger, det er løping. Å baklengs er også aktuelt. Dessverre for Edgar er han ikke utstyrt med øyne i nakken, så det blir endel nærkontakt med diverse dører og møbler med påfølgende baluba. Han har også lært seg til å klatre i trapper,  selv om han blir båret ned igjen,og hver gang vi åpner ytterdøra er han som en vind uti gangen og skal bort til Tass, bestekompisen som bor litt lengre bort. Han har også prøvd seg på å sykle i barnehagen (sånne sykler uten pedaler) og det går også stort sett bra.

Det går smått men sikkert fremover med spisetrening, nå er han veldig flink til å putte skje eller gaffel i munnen hvis han får den med mat på i hånda (og når Edgar er flink vet han det veldig godt selv, for da legger han fra seg skjea, gliser, klapper i hendene og sier flink). Fremdeles havner det nok minst like mye mat på golvet som i munnen når han spiser med hendene, og jeg er fremdeles like stolt over meg selv over at det ikke har blitt delt noe bilde av Edgar med matgris i sosiale medier (et løfte jeg ga meg selv før han ble født).

Av de litt mer selsomme ferdighetene Edgar kan skryte på seg er smittebærer, for nå er vi forkjøla alle mann og synderen begynner på E og har nettopp begynt i barnehage. Det blir visst bare verre, sier de som har greie på det.

Å sove er han fremdeles ikke flink til, vi snakker altså 16 måneder uten noe særlig sammenhengende søvn for mor,  gjennomsnittlig fire timers oppstykket hver natt. Og det er jo ikke nye nytt egentlig. Men Edgar dro til og sov fem timer i strekk en dag forrige uke. Fra klokka åtte da, så det ble dessverre ikke utnyttet i den grad det absolutt burde ha blitt. Han har sovet i barnehagen da, det er jo et pluss. Jeg tenkte på forhånd at det gikk nok bra, og hvis ikke så er det egentlig ikke mitt problem der og da ;)

Favoritter

Å klatre inn i oppvaskmaskinen er gøy, dobørsten ser ut til å være et spennende leketøy man ikke får lov til å leke med (og mamma har kommet i grevens tid noen ganger!) dolokket kan åpnes og jeg lever med hjertet i halsen over hva jeg potensielt vil komme til å finne nedi der før eller senere. Drømmehagen-boka kan han på rams og kan nesten lese selv (det er ti stykker i familien kongle hver gang).  Å ta klesplagg på hodet er også artig, spesielt når man finner de i skittentøykurven (det er ikke rundt halsen på ettåringen min jeg har lyst til å finne de strømpene jeg har tråkket rundt i hele dagen!). Barne-TV kan og blir brukt som barnevakt innimellom (adjø, prinsipper man hadde som barnløs!) og av og til finner vi noe vi liker begge to, Lille Jack for eksempel eller Milly og Molly.

Edgar er stort sett altetende enda, ikke noen storspiser, men det meste går i grisen. Av nye yndlingsretter vi har oppdaget i det siste er pizza med blåmuggost, kikerter, mais, blåbær, cherrytomater og bokstavkjeks.

...og så har han lært hvor gøy det er når kameraet kommer frem!

Barnehagegutt

Edgar begynte i barnehage denne uka her; på mandag for å være helt eksakt. Det pissregna på vår ferd opp mot barnehagen, som ligger et eiendomsmegler-steinkast unna - akkurat så langt unna at det blir en liten tur, akkurat så nærme at det forblir en liten tur. Jeg kan være dramatisk og si det med Everly Brothers:

 I know how to hide  all the sorrow and pain I'll do my crying in the rain

Heldigvis var det ikke så ille, det var verre: Jeg gråt nemlig mine bitre tårer i solskinnet etterpå til allmenn beskuelse.

Hovedpersonen selv var imidlertid sitt blide, vante jeg både før og etter:

Pynta seg hadde han gjort også; for første og siste gang i barnehagekarrieren. Har skjønt at man bytter klær under og etter barnehagedagen like ofte som andre bytter skjorte!

Vi har en myk start den uka her og øker timeantallet progressivt; fra en time den aller første dagen til i morgen, fredag hvor planen er å være der fra 9-14:30. På tirsdag skulle Edgar være alene for første gang, og det gikk så bra at vi gikk etter fem minutter. Ikke så veldig langt da, på pauserommet med full utsikt over uteområdet, hvor mor kunne følge mer eller mindre diskret med. Det var veldig spennende, så spennende at man skulle ønske at noen hadde tatt med popcorn. Og, under over alle under; det hadde de! Snakker om service!

Kaffe og popcorn og live-show fra uteplassen. Barnehagetilvenning etter mitt hjerte!

 ...den gule prikken omtrent midt i bildet er Edgar.

Tipper det er flere som tenker det blir godt å ta helga i morgen. For Edgar har selvsagt vært høyt og lavt i barnehagen og kan allerede krysse av følgende på barnehage-merittlista:

• blitt syklet ned av eldre barn
• måtte skifte klærne fra topp til tå etter nærkontakt med søledam
• sovnet i stillestående barnevogn uten verken byssing, pupp eller rugging
• fått seg kjæreste (ok, tar kanskje litt hardt i nå, men hun pleier iallefall å holde ham i hånda når han skal skifte bleie!)

...han høres ut som en riktig traver allerede!

Dessuten vokste mor et par hakk når hun fikk høre av lederne på gruppen hans at de aldri hadde møtt et så lite barn som var så flink til å snakke før (og dette er folk som har vært rundt en del barn i livet sitt, fårråsiresånn!)

Og det er klart man blir sliten under slike omstendigheter.

Og i tillegg til å sovne i vogna på vei hjem så sov Edgar fem timer i strekk i natt, det er en av de aller første gangen det har skjedd. Bare så synd at det nå er mor som ikke er så flink til å legges, så hun fikk ikke dratt nytte av det ;)

Ukeslutt XII

Ta vare på minuttene - timene tar vare på seg selv. Hvis jeg ikke husker helt feil var det en kaffereklame som brukte disse bevingede ordene for noen år siden. Hvis jeg skal legge til min egen vri så kan jeg slå fast at ukene tar sannelig bare på seg selv også, iallefall her - ingen ukeslutt-innlegg på en måned. Så nå må jeg nesten hjelpe med å ta litt vare på dem igjen:

Ukas markering

Denne uka er den internasjonale World Breastfeeding Week, og vi har selvsagt markert, både dag og natt! Vi har jo hatt ymse amme-utfordringer opp igjennom, så det er med både stolthet og ydmykhet vi kan feire denne uka, 15 måneder med amming og still going strong! Nå gjelder det bare at jeg får ut fingeren og endelig får bestilt ammehjelper-pensum sånn at jeg får gått i gang med å bli ammehjelper. :)

Ukas kjipeste

 Denne lite ærefulle utmerkelsen går til det verkstedet jeg byttet mobilskjerm - ikke var de både utrolig treige, dårlig kundeservice og dyre, og nå mindre enn tre uker siden jeg byttet så har det kommet en sprekk i skjermen igjen, og denne gangen lå mobilen bare i veska og hadde hverken vært utsatt for fall, støt eller slag. En enkel reklamasjon, ikke sant? Ikke for kjipingene i MTP; de legger hele bevisbyrden på meg og sier indirekte at jeg lyver da vi prøvde å leke den lille forbruker i helga. Forbrukerombudet neste!

Ukas gjensyn

Disse to travle karene var ute og løp i Frognerparken i dag. Edgar i front, "tremenningen" sin hakk i hæl. Sist gang vi så den lille karen var han bare knapt en uke gammel, så det har skjedd mye med begge to siden sist. De hadde ikke tid på seg til å sitte i ro, og sånn skal det vel være når man er drøyt et år gammel og har et hav av energi!

Ukas folk-i-farta

Her er Edgar i velkjent stil igjen, på vei et sted i fullt firsprang. Han har nemlig sett en sykkel i kikkerten, og når det står sykler i hver ende av gjerdet er det ikke lett å vite hvor man skal stoppe hen! Ingen skade skjedd - intet kjede skadd kan vi iallefall forsikre om!

Ukas kunst

"Ikke en spurv faller til jorden [...]" Man kan si mye om Pokemon, men at jeg kommer meg rundt til strøk og streder i nabolaget jeg ikke normalt oppholder meg er iallefall sikkert, og da de aller fleste Pokestops er severdigheter av en eller annen art så lærer jeg litt om kunst og kultur også. Legg til helsegevinsten og det er utviklende både for kropp og sjel.  Level 12 and counting!

Ukas tilbakeblikk

Tre år siden jeg kunne sette en ny nøkkel på Keroppi-nøkkelknippet mitt og låse opp døra til min første eide bolig. Og jammen kan vi se tilbake op tre fine år i Laura!

Ukas vits

- Hvorfor var ikke medstudentene så begeistret for Kjell T. Ringen?

- Han var litt for flink til å ta notater.