Som fisken i vannet

Det er lenge siden jeg har beveget meg i det våte element (sist gang jeg badet var faktisk på Hawaii i 2012, tenk det (så fikk jeg place-droppet at jeg har vært på Hawaii også. 3 ganger faktisk, for å være helt eksakt), men det er jo som sagt lenge siden. Men nå skulle jeg til pers igjen, for Edgar var nemlig påmeldt babysvømming! Mest pappa og Edgar sin greie, for det er jo han som er i permisjon nå, men vi valgte et kurs på ettermiddagen sånn at jeg kunne være med også. Sånn innimellom iallefall.

Men jeg må si jeg angret litt på avgjørelsen. Det er ganske mye styr når man må dusje et annet sted enn hjemme, for selv om jeg begrenset meg litt på hud- og hårpleie-utstyrsfronten så er det jo visse ting som må med. Og for å ikke snakke om at bikinien skulle passe. Og den jeg hadde fra før av, den gjorde ikke det lenger, for å si det sånn. Det er snart ikke flere bokstaver i alfabetet igjen for å få plass til det relativt omfangsrike kassaapparatet man etterhvert har ervervet seg etter graviditet, amming og en god dose sjokolade. Heldigvis finnes ebay, sånn at jeg skulle slippe å vise altfor mye kløft. Da gjenstod det bare å fortelle til seg selv det jeg prøver å fortelle alle andre når de klager over bikiniformen:

 Og som sagt så gjort. Og dessuten: De andre på kurset er vel enten selv nybakte mødre eller partneren til en nybakt mor.  Og familiens yngste var iallefall stilig i sin nye badebleie med roboter på. Beklageligvis ingen bilder, fordi vi visste ikke at det var lov å ta bilder, men det var det. Så gjett om seansen skal foreviges en annen gang.

For der mor på forhånd var mest opptatt av seg selv og sommerkroppen 2016, så var den lille tyren helt i vannmannens tegn der ute i bassenget. Vi måtte nesten sloss for å få holde han, for det var virkelig stas der han gliste og koste seg. Vi fulgte kurs II, siden det første kurset er for de litt yngre barna, men Edgar var jo nybegynner i forhold til mange av veteranene. Det var ikke de aller mest halsbrekkende øvelsene på dag én, det gikk mer i å være motorbåt og å øve seg litt på å dure frem og tilbake på rygg og mage. Det mest vågale var at barnet skulle sitte på kanten og kaste seg uti etter en leke (med god støtte fra foreldre-enheten da). Eller rettere sagt, det aller mest vågale var nok å ha med seg Edgar i garderoben, for han sitter ikke akkurat stille, men akkurat det slapp jeg jo å bekymre meg om: Han skal jo i herregarderoben!

Men du verden så sliten man blir av å være i bassenget. Er jo helt ør i hodet. Krysser fingrene for at det gjelder Edgar også, sånn at vi får sove i natt ;)