Dyr og moll

San Francisco Zoo ligger litt utenfor allfarvei. Så langt at det nok helt sikkert hadde vært enklere å bare kjørt inn fra Mountain View da vi hadde bilen, enn å ta både buss og bane for å komme dit. Iallefall når vi måtte gå til et utsalgssted for å kjøpe ukespass først, og det åpna ikke før et kvarter etter vi hadde kommet, så vi måtte tusle rundt en stund først.  Men å dra til zoo gjorde vi altså, alt for Edgar, er vårt motto - han elsker dyr som alle andre barn.

Og alle andre unger med foreldre eller nanny var der også, tror ikke vi så et eneste par som var der uten barn. Forståelig nok,  er det et sted jeg ikke trives spesielt godt, så er det et sted der det er mange unger tilstede. Men Edgar var blid, og da kan jo ikke mor annet enn å smile heller!

Iallefall når han fant seg en traktor å kjøre rundt på. Han var omtrent ustoppelig. Bestefar som har et par traktorer hjemme hadde vært kjempestolt. Så dette var nok høydepunktet, sammen med krokodille-drikkeflasken han fikk med eplejuice på. Eller snarere, korken til krokodille-drikkeflasken. Små barn, små gleder...

Og jeg kan jo innrømme han er rimelig tøff med den flaska, da.

 Iallefall var det gårdsdyravdelingen som var den største hiten. Sauer er  ålreite dyr, og høna har jo fått sin renessanse i det siste, iallefall i gryta. Denne her lever forhåpentligvis i beste velgående en stund til. Eneste litt kjedelige var at de fleste var inne bak gjerder; vi får ta oss en tur til Ekeberg og gården der nærmere sommeren. Det blir forsåvidt en annen historie.

Vi voksne syns nok kanskje at de litt mer eksotiske dyra var best; denne flodhesten foreksempel. Seilte rundt i vannet og koste seg, snakk om happy hippo!

Du store alpakka! Jeg trenger en caption til dette bildet. 

Og pappa sørger for at Edgar ikke går glipp av noen ting. I de tilfellene hvor gjerdene er litt for høye til at Edgar klarer å se noe, ja så da løfter pappa opp vogna. Alle barn skulle hatt en pappa i livet sitt sånn som Edgar har!

Da vi skulle spise lunch var det litt nedtur at The Depot Grille, som vi hadde trasket halve zoo rundt for å finne, siden de skulle ha en beer garden, ikke var åpnet for sesongen, og vi måtte nøye oss med den vanlige cafeen, sammen med alle de tidligere nevnte småbarnsfamiliene.  Menyen var  tilpasset den unge gane, Edgar fikk barnemeny som innehold både kjeks og frukt i tillegg til et fancy krus; nå fikk krokodille-flaske-korken konkurranse. Men kyllingburgeren jeg hadde var overrasskende god den altså, til parkmat å være. Ellers var det ganske høylytt der inne, og det var faktisk ikke den yngre garde som var verst, men mødrene deres: å rope til barn for å få dem til å oppføre seg pleier sjelden å være et sjakktrekk (jeg snakker av erfaring) så vi ble ikke sittende lengre enn nødvendig. Det var nemlig flere dyr å se! Blant annet pingviner.

 Og frosker. Da var jo dagen reddet for meg. 

Til slutt begynte Edgar og bli sliten og sovnet faktisk, da var det på tide å pakke snippesken og komme seg ut igjen.

 Siden vi var på en kant av byen vi mest sannsynlig ikke kommer til å komme til igjen i løpet av dette oppholdet, måtte vi benytte oss av det, og tok en liten promenade langs Stillehavets bredd, hørte bølgenes sus og så de fargerike husene langs Great Highway. 

  Ikke rart jeg elsker denne byen!

 Siden det var langt å komme hit, betyr det at det er minst like langt å komme tilbake igjen, derfor måtte vi tenke på hjemturen. Banen går ca. hvert kvarter og vi gadd ikke stå å vente da vi kom til holdeplassen, men tenkte vi rakk og gå til neste stopp...og det gjorde vi jo, så vi forsøkte å gå til den etter der, og den etter der igjen...helt til banen faktisk kom, og prinsippfast som jeg er, så løper jeg ikke etter kollektivtransport, så vi måtte pent vente til neste bane kom. Den rakk vi fint!

Vi bestemte oss for å spise på Upcider, som er en ciderbar - jeg hadde en aldeles herlig blåbær-cider, og dette er altså ikke noe Kopparbergs-skvip, men ordentlige saker som god cider skal være. Edgar koser seg med krokodille-flasken, og vi alle delte et par flatbreads (som er skikkelig tynn pizza) og mac&cheese. Aner en liten trend her m.h.t Edgars matvaner på ferie, men makaroni og ost er jo aldri feil da...

Da vi hadde skiftet bleie på et pubtoalett, dvs, ingen stellebord tilgjengelig og veldig dempet belysning var det på tide å komme seg hjem. Vi kastet oss på bussen, som til min store glede kjører så sakte at jeg kan fakke pokemons uten å komme over i "you are driving too fast"-grensa og fikk tatt en masse pokestops og nye pokemons. Og resten av kvelden er egentlig historie!