Two days is not enough time for a weekend, part II

Med den tittelen la jeg jo litt opp til at det kom en part deux, nemlig søndag. Here goes:

Vi stod opp tidlig, som vanlig: Ligger ikke på latsida på San Francisco-tur, og iallefall ikke med en morgenfrisk snart-toåring. Umulig å være morgengretten når man møtes med verdens blideste "HEI-HEI", selv om klokka er før sju på en søndag. I dag var det litt essensielt at vi stod opp tidlig også, siden vi hadde en lunchdate halv tolv, og Edgar skulle helst sove før den tid. Så etter frokost la vi i vei på tur, vi skulle til SF Giants dugout og bytte en drakt vi hadde kjøpt til Edgar som viste seg å være for liten (vokser som ugress, sånne unger!)

Og Edgar sovna som avtalt, sola skinte fra nesten skyfri himmel og alt var bare velstand.

 

Skjønt, når vi begynte å nærme oss AT&T park, så begynte det å skye til.

...og regn kan jo være en selsom opplevelse...

Våre antagelser om at været kom til å skifte, det slo til, for når vi var ferdige med å bytte drakta, og hadde handla et par andre småting (blir fort dyrt å bytte, skal jeg si deg!) så hølja det ned ute. Det var ikke veldig langt opp til bussen, men jammen meg ble vi våte nesten til skinnet likevel. Da vi senere møtte på Margaret & co. kunne de fortelle om at det hadde haglet på veien inn til byen, og det er ikke ofte det hagler på denne siden av Atlanteren for å si det sånn. Iallefall, det var tørt og godt inne, og vi nøt et bedre måltid sammen med Margaret, Alex og Aidan.

Med blant annet ost og diverse til forrett. 

Edgar har blitt veldig glad i Aidan på kort tid, og det virker som om følelsen er gjensidig, og at det varmet våre morshjerter er ingen underdrivelse. At det er seks års aldersforskjell og at de ikke snakker samme språk, legger ingen demper på gleden. 

Fine gutter! (ok han til høyre i bildet også, forresten!)

Edgar måtte selvsagt også prøve drakta si, og nå satt den som et skudd. Med pappa sin cap i tillegg blir det ekstra gangsta!

Dessverre gikk tiden alt for fort, og våre venner måtte sette kursen sørover igjen. Vi hater jo avskjeder sånn at det var ikke tårevått, selv om vi ikke vet når vi kommer til å møtes igjen. Kjenner jeg meg selv rett, er det jo ikke så lenge til vi drar over til SF Bay Area, men det hadde jo helt klart vært noe annet å treffes ukentlig sånn som vi gjorde før.  Vi holder kontakten og har tross alt sett Margaret oftere de siste fire åra enn jeg har sett andre venner jeg har som tross alt bor i Norge. Så jeg sier som jeg alltid sier: Closeness has nothing to do with distance ♥

For å være i det svulstige lunet kan jeg også slå til med : Don't cry because it's over - smile because it happened, og vi var tross alt i San Francisco og kunne ikke sture og sutre. Sola skinte for oss igjen også, så  etter en kort pause på rommet for bleieskift og mobillading og diverse bar det  ut igjen.

Vi hoppet på en cable car til Union square (det er så herlig å si det sånn casually, å bruke cable car som transportmiddel lissom), Edgar satt på ryggen til LC (og sovnet, som vanlig på cable car, haha). Sola var tilbake igjen, så vi (les: jeg) benyttet anledningen godt, til å gå på shopping. En sovende Edgar er en perfekt shoppingkamerat, ikke blir han irritert over at det tilsynelatende er kjedelig å se på kjoler og ikke sukker han fortvilet over prisen. Og når han i tillegg er sammen med LC et helt annet sted: Kan det bli bedre? Jeg fikk vært innom et par av must-see butikkene mine; Marshalls, Nordstrom's rack og Bath and Body works, og fikk svidd av noen titalls dollar :D

Selv om Edgar er en perfekt shoppekamerat, så når også han et visst punkt, og når det punktet kommer er det bare å passe på at det lokomotivet som A/S Familie er ikke punkterer fullstendig. Edgar ville kjøre tog, og da er det bare å adlyde: Vi fant oss en streetcar og skranglet bortover mot Fisherman's Wharf igjen.

 Den blå timen. Ok, strengt tatt er det vel rett før soloppgang den inntreffer, men kunstnerisk frihet!

Vi bestemte oss for å gå på Rouge Ales public house, som vi har vært på tidligere, både i Portland og i San Francisco, og why change it if it ain't broken?

Ølsmaking med Edgar kan gjøres på ansvarlig vis, og vi bestilte oss en sampler med fire hver. Jeg hadde blant annet en som het Hazelutely Choctabulous og den var aldeles nydelig! 

Siden vi ikke var så veldig sultne, bestilte vi bare hver vår suppe (og mac & cheese til Edgar, som vi regnet med at vi kom til å få smake litt av, dessuten hadde vi diverse snacks hjemme vi også måtte fortære! ) Og suppa var utrolig god: Beer soup med cheddar og andouille sausage, den beste suppa jeg har smakt tror jeg, iallefall topp tre. LC var også veldig fornøyd med sin Chili, og Edgar var kanskje mest fornøyd av alle, der han hadde mac and cheese og tegnesaker og satt og flørtet med en av damene ved nabobordet. Digger at Edgar er så enkel å ha med seg ut, han er blid og fornøyd og med på det meste stort sett alltid :) 

Men selv små helter blir trøtte, så vi måtte jo hjem før eller senere. Det ble ganske nøyaktig rett etter at vi hadde blitt ferdig med å spise. Så da tok vi følge et stykke på veien, før vi skiltes ad, jeg skulle på Safeway og Trader Joe's og handle, de andre to skulle hjem og ta kveldsstellet. 

Dog ikke uten et aldri så lite øyeblikk i spotlighten!

Nå husker jeg ikke om Edgar hadde sovna eller ikke innen jeg kom hjem, men i og med at jeg ikke husker, så må uansett legging ha gått relativt greit (hvis jeg ikke har fortrengt at det var forferdelig da) Iallefall ble det øl og ost og snacks på oss voksne, og vi kunne konkludere at helga nok skulle ha hatt et par dager til!