Two days is not enough time for a weekend, part I

...Jeg innså at å prøve å ajourholde bloggingen mens jeg var på ferie var dødfødt, så det prosjektet ble lagt på is. Så selv om det begynner å nærme seg en uke siden hjemkomst, så har vi i reisebloggverdenen kommet til lørdag 4. mars. Denne morgenen var det LC sin tur til å ta joggeskoene fatt, han tok seg en tur  langs Chrissy Fields via Fort Mason frem til foten av Golden Gate, en nydelig rute jeg selv har løpt mang en gang (ok, mang en gang er å ta i men jeg løp iallefall der da jeg løp halvmarathon for noen år siden). Så fin er den ruta, at jeg ble litt misunnelig på at jeg ikke hadde fått være med, at det ble første post på fellesprogrammet også, mens Edgar sov i vogna.

 Alcatraz i det fjerne

 Kjærestepar-selfie

Vi rakk ikke helt bort til Hopper's Hands som LC hdde vært da, tida begynte å bli fem på halv lunch, og det var ingen vanlig lunch vi skulle ha i dag: Edgar skulle nemlig introduseres to the world of Ghirardelli Hot Fudge Sundaes:

...som vi faktisk, synden over alle synder, vekket ham for å prøve. Og han ville ikke ha. I stedet ba han tynt om et glass vann. Samt coktailbæret på toppen.  Jaja, sin mors sønn er han iallefall ikke!
Men vi koste oss iallefall da, med en aldri så liten Salted caramel hot fudge brownie sundae. Herlig herlig, men farlig, farlig.

Pynta seg med skjorte & slips for anledningen.

Edgar var i veldig slag etter å ikke ha spist is, så vi hang litt rundt på Ghirardelli square etterpå. Ghirardelli er jo ubestridt verdens beste sjokolade, vi var litt for mettekle til å nyte den akkurat da (men det ble mye med i kofferten) så vi nøt utsikten istedet.

Amming ( i form av en ammende havfrue) og sjokoladeutsalg, to ting jeg brenner for!

Edgar hadde som vanlig noen telefoner han måtte ta. Som vanlig var det også onkel Marus og tante Marthe som var i andre enden.

Vi ruslet bort til hotellet etterpå, greit å ha et sentral base å stikke innom innimellom. Uansett om Edgar er kjempegrei å ha med på tur, så blir jo ferie litt annerledes med barn da han har behov som må ivaretas.

Som. feks å krype oppi fanget til mamma med en bok. Han fikk nemlig noen kjempefine bøker i gave av våre venner Bonnie og Mike, med masse detaljer og luker og åpne og ting å dra ut -nå må han bare lære seg engelsk :D

Han burde imidlertid ha lært seg det allerede, for på lekeplassen vi dro til litt seinere, for der prøvde han iherdig å sjekke opp et par småbabes. Kroppsspråket funker det og, og Edgar viste med hele seg at han trivdes med å være på lekeplassen iallefall. 

Og han slet seg tydeligvis helt ut, for da han kom på ryggen i bæreselen etterpå når vi skulle se på sjøløvene ved Pier 39, så sovnet vi. Det var ikke så mange der nå heller, visse tidspunkt kan alle bryggene være fulle, men ettersom jeg husker fra da vi bodde her så var ikke vinteren det tidspunktet det var flest.

Det ryktes at  i enden av regnbuen finner man en gryte med gull...

Tilbake på hotellet var det på tide med middag, og vi tok det enkelt og greit på hotellet, spesielt siden vi hadde et gavekort på to drinker og en appetizer som vi hadde fått ved innsjekk. Og nå var det noen som var i slag igjen:

 Her sitter han og flørter med damene på nabobordet. Cougars!

...jeg var også strålende fornøyd med å få gratis poke til middag, som jeg kunne skylle ned med en Anchor Blackberry DIPA. Er til vanlig ikke så veldig glad i IPA's, men så lenge det har prefikset Anchor så er det meget leskende for ganen likevel.

Når Edgar var i seng koste vi voksne oss med litt mer øl og snacks, og det føltes fullt fortjent å sitte med beina høyt, siden det hadde blitt endel skritt i løpet av dagen: