Golden Gate Bridge? Get over it!

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg trener spesielt ofte for tiden. Men treningsklær var med i kofferten, og da måtte jeg nesten benytte meg av dem -iallefall på grunn av tanken om at plassen de tok opp da burde vært brukt til shopping. Så joggeskoa ble snørt på klokka sju om morgenen, mens LC og Edgar tok seg en tur i jacuzzien. Det var derfor med blussende kinn vi kunne møte dagen i San Francisco - matchende med første post på programmet, nemlig Golden Gate Bridge

Selv om jeg har vært på og ved aldri så mange ganger, blir jeg aldri lei. Verdens vakreste bro!

Vi gikk en tur ut på broen, til det første tårnet omtrent. Helt over er ca. to kilometer, og selv om jeg var med i en FitBit-challenge, er det grenser for hvor mye man skal bevege seg. Jeg fikk fanget en Pokemon ute på GG også, det var stor sats og absolutt et pluss i margen.

Ellers brukte jeg endel tid på å stå og se henført ut og være glad i hjertet mitt over å være i disse omgivelsene!

LC og Edgar var selvsagt også på plass. Vi testet ut den nye bæreselen for første gang, og den virket - Edgar sov seg gjennom hele morroa. Hadde han bare sovet like godt om natta, men det er en annen historie.

Etter den obligatoriske turen ut på broa var gjennomført bestemte vi oss for å gå på en av de hikene vi liker aller best, langs kysten fra Golden Gate Bridge, til Golden Gate Park.

Nå viste det seg at deler av stien var stengt på grunn av forholdene "hazardous conditions", sånn at den gikk ikke like langt ned mot vannet som vi var vant med, det var jo litt skuffende. Så da vi fant en avstikker som førte ned til Baker Beach, så gikk vi ned dit.

 Og nå var også Edgar våken!

Baker Beach er naturiststrand. Å se nakne mennesker i San Francisco er ingen big deal akkurat, de er der, for å si det sånn. Men det er forskjell på å være naken og å være naken. 
De få mennene som rolig holdt seg for seg selv i vannkanten og som bare ble noen få piksler nede i turistbildene våre, sånn som dette under, det er helt greit. Det er egentlig vi som er på deres terriorium.

Men det var en annen mann derimot, og det er ingen overdrivelse å si at han likte å vise seg frem. Når han i tillegg hadde en batong  mellom beina, av type på halv stang, som han svingte rundt på, blir det nesten litt for mye av det gode. Kanskje jeg er prippen, men når han spankulerer forbi en snaue meter unna meg og vifter med kjøttøksa, så vet jeg ikke helt hvor jeg skal se. Iallefall ikke dit han vil at jeg skal.

Så jeg satt meg ned på en tømmerstokk og ammet Edgar som en stille protest, i håp om at det i det minste skulle virke nedtonende. Han ble borte iallefall!

Fulle av sand i skoa bestemte vi oss for å komme oss for at det var nok nakne menn og bølgebrus.
(Apropos sand: hørt den om de to sandhaugene, hvorav den ene ble skuffet over den andre?)
Vi kom oss opp på litt fastere grunn, og gikk via Presidio, som er en park, til Golden gate park, som joda er en annen park.

Vi var sultne, og vakre omgivelser til tross, vi måtte finne mat. Der vi gikk ut av parken er et veldig asiatisk-influert område, så vi endte opp på en thai-restaurant...som skulle vise seg å være et av de mindre vellykkete måltidene vi har inntatt her i Amerika. Maten var nydelig, og ølen var kald:

...men Edgar var dessverre ikke særlig keen på å være på noen restaurant, og jeg tror ingen av de andre gjestene var så keen på at vi skulle være der heller -tolk det dit dere vil. Det meste ble prøvd - det færreste funket.  Til slutt kapitulerte mor og brukte sine dyrebare mobildata (som egentlig er øremerket Pokemon og Snapchat)  på å streame barnesangvideoer fra youtube. Vi slafset i oss så fort vi kunne, betalte, og gikk duknakkede derifra.

Edgar er lik sin mor og er heldigvis sjelden særlig langsint, så når vi fant en lekeplass litt lengre oppi høgget, var alt bare fryd og gammen igjen.

Og når man kan huske på rosa huske med pappa, det finnes vel ikke noe bedre i verden. Bare spør Bare Egil.

Tagging er faen meg det teiteste jeg veit

Tagging er det aller, aller teiteste jeg veit

Hvis du driver med tagging, er du skikkelig, skikkelig teit

Vi tok en streetcar tilbake til hotellet etter at vi hadde lekt oss ferdig, og begynte å tenke på middag.

Familieselfies: en gjør seg til, en er blid, en blir bare en brøkdel av bildet.

Vi dro opp i North Beach, SF sitt svar på Little Italy, og gikk forbi Tony's, som har verdens beste pizza: det er faktisk dokumentert, uten at jeg har orket å finne frem noen link nå, men kokken Tony vant et verdensmesterskap i Napoli for endel år siden. Iallefall, det er rimelig dødfødt å tro at det er mulig å få plass der sånn klokka seks en fredags kveld, så vi gikk litt lengre oppi gata og fant bord på et sted der det ikke var noen i stedet. Vi var der forrige gang vi var i USA også (og jeg innser at vi har blitt en av dem jeg var litt sånn lettere overbærende mot før, de som drar tilbake til de samme stedene, spiser på de samme restaurantene, går i de samme butikkene. Jaja, hovmod står for fall!).

Det ble pasta på oss alle tre, bolognese på LC&E, ravioli på meg. Vi spurte egentlig etter en liten skål bare med penne til Edgar, siden han spiser såpass lite er det ikke noe vits i å kjøpe en egen rett bare til ham, men så imøtekommende var de ikke der. Så da ble det deling med pappa (min ville han ikke ha).

Kvelden ble avsluttet med en tur innom Trader Joe's for diverse nødvendigheter, og klesvask (vi tar den nemlig helt ut!)