Fetetirsdag

Første post på programmet etter frokost (som har blitt ganske standard, lag-deg-selv amerikask vaffel) var skulle Edgar og mor i parken på playdate med min veninne Christelle og hennes to barn (hvorav den yngste bærer det velklingende navnet Anne!) Skjønt, playdate og playdate...Edgar var ikke veldig interessert i å leke, men satt for det meste i fanget, når han ikke satt på armen eller stod ved beina da. Det får være greit. Mødrene fikk skravlet og "catchet up" likevel, og gleden var stor da Christelle blandet oss mimosas. Helt innafor på en lekeplass.

Det holdt med ett glass (ok, halvannet da) på hver, ansvarlige mødre som vi er, før Edgar og jeg måtte traske videre. Vi møtte på LC og Edgar sovnet ganske fort i vogna, han hadde nok vært ganske trøtt på lekeplassen. Det ble derfor en liten ekstra runde før det var tid for lunch. Det var tross alt fetetirsdag/pannekakedagen så  vi gikk på et sted hvor de serverer pannekaker (selv om jeg tok salat og LC hadde sandwich) så fikk iallefall minstemann pannekaker til lunch.

...som han spiste ca to biter av. Skjønner ham godt, bananer er rimelig ekkelt! Vi tok med restene i en doggy bag, vel vitende om at det nok mest sannsynlig ikke kom til å bli spist. Jaja, sånn er det hjemme og, det føles bedre å spare på restene i kjøleskapet noen dager og så kaste dem, enn  å kaste rett etter middag.

Vi hadde det egentlig litt travelt med mye vi skulle rekke i løpet av ettermiddagen, blant annet en tur innom Facebook HQ i Menlo Park. Edgar har jo generert likes på Facebook siden 2015, på tide han fikk vært innom åstedet og tatt bilde sammen med Like-skiltet. Det var det flere som hadde tenkt seg, så vi stod i kø og ventet på at en gjeng japanere skulle gjøre seg ferdig med å ta bilder i alle mulige positurer og konstellasjoner...og japanere tar som kjent mange bilder, så det tok litt tid også. Men endelig ble det vår tur, og blant annet dette ble resultatet: 

Tipp topp tommel opp!

Neste stopp var Palo Alto junior Museum & Zoo, som vi hadde fått anbefalt, og vi angret ikke på det. Lite museum i størrelse, men kjempegøy for unga, som de sier (kanskje mest for den minste ungen, men for alle aldre). 

 Ikke rart jeg trivdes kanskje, når vi ble møtt med denne ved inngangen. Som også hadde sin funksjon med å ta i mot inngangspenger (suggested donation var $5 per pers - og det var det verdt!)

Inne var det et slags eksperimentarium hvor man blant annet kunne sveive på noen hjul for å skape fossefall og påfølgende elektrisitet, sende noen tennisballer gjennom et rør (sikkert et fint fysisk fenomen bak) og andre ting.

Som f.eks å prøve å kle seg ut som en marihøne og ta selfie av det. Middels vellykket.

 og ellers masse spennende å utforske. En som blir ingeniør som pappa?

Ute var det det mange dyr. Mest av den ikke aller mest eksotiske typen som kanin, skilpadde og sånt, men det spiller ikke så stor rolle. Fordi de hadde gigantiske frosker der!

De er ikke ekte da, men det gleder meg stort at Edgar ser ut til å ha arvet sin mors kjærlighet for frosker!

Ellers ble det mye løping hit og dit og peking på det ene og det andre dyret, så det var tydelig Edgar koste seg masse, og vi var der nesten helt til de stengte. Det ble en liten tur innom lekeplassen på vei bort til bilen igjen, men det var ikke så interessant for noen av oss egentlig. Så da kjørte vi hjemover (merkelig hvor fort hvilket som helst hotell blir "hjem" - wherever I lay my hat, that's my home!) og stoppet innom Sprouts for å kjøpe mat til de to mannlige medlemmene av familien.

For noen™ skulle nemlig på vift! Litt over sju kom nemlig Margaret og hentet meg, og så bar det ut på livet. Vi dro og spiste på Pacific Catch som jeg jo er veldig glad i, og Margaret sa at hun kom nok til å dra dit igjen, så hun kan ikke ha syntes det var så aller verst. Og her ble vi iallefall virkelig til de stengte, for de skrudde på alle lys og det var tydelig at de ville vi skulle gå. Jeg hadde forresten gått på en vin-blemme, ble lurt til å gå for 1/2 pris på vin-tirsdag- veldig lurt når Margaret ikke liker vin, og jeg ikke klarer å drikke opp en flaske selv, to tredjedeler ble vel stående igjen. Kunne visst fått med oss "restene" hjem, men jeg sa nei da de spurte første gang, for da drakk jeg jo enda. Jaja, man må vel regne med litt s-vin(n)! Da jeg kom hjem sov resten av familien (klokka var bare litt over ti, ingen partyløver noen av oss med andre ord) og det tok ikke lang tid før jeg la meg sammen med dem. Det var nemlig en stor dag i vente!